Livsfarlig for gravide og fødende i Afghanistan

Amerikanske spesialsoldater avhører afghanske kvinner og deres barn om deres mannlige slektninger. Foto: Scanpix/AP Les mer Lukk

Den afghanske jenta var bare 15 år gammel, hun var høygravid og hadde ridd åtte dager på ryggen av et esel for å komme til sykehus for å føde. Hun overlevde ikke reisen.

Den ikke navngitte jenta hadde skyhøyt blodtrykk og døde av slag kort etter ankomsten til fødeklinikken i Herat vest i Afghanistan. Hvert år dør tusener av jenter og kvinner som henne i det krigsherjede landet av årsaker knyttet til graviditet og fødsel.

– Hun var svært syk da hun kom hit, og vi kunne dessverre ikke hjelpe henne, sier Somayeh, som arbeidet som jordmor ved klinikken i Herat og selv er bare 21 år gammel.

– Hun var allerede i koma da vi fikk henne inn, tilføyer Somayeh.

Liten bedring

Tidligere denne måneden holdt politikere, økonomer og aktivister fra hele verden møte i den tyske byen Bonn for å drøfte Afghanistans framtid. Landet har mange problemer, ikke minst regnes det som det farligste stedet i verden for kvinner som skal føde.

Men selv om situasjonen i dag er dyster, var den faktisk verre for ti år siden. I år 2000 døde 1.800 afghanske kvinner per 100.000 fødsler der barnet overlevde. Tallet var nede i 1.400 i 2008 – det hittil siste året hvor det finnes statistikk.

Les også: Norges voldeligste rundkjøring

Afghanistans helsedepartement framholder at regjeringen i Kabul har gjort helsestell for gravide og for nyfødte og deres mødre til et prioritert arbeidsområde. Blant annet er tallet på jordmødre med moderne utdannelse i løpet av få år økt fra 400 til rundt 3.000.

Strategier

– Vi har vist at slike strategier kan fungere i Afghanistan. De kan gi kvinner og familier et helt nytt liv, utfordringen er å sørge for at resultatene vi har oppnådd, ikke blir svekket, sier Afghanistans fungerende minister for offentlig helsestell Suraya Dalil.

Frivillige organisasjoner som Leger uten grenser har hjelpeprogrammer for nybakte mødre over hele Afghanistan. Men de frykter for disse programmenes framtid når de utenlandske soldatene nå trekkes ut av landet, en tilbaketrekning som skal være fullført om tre år.

Les også: Norske ISAF-soldater hjem i 2013

Den økonomiske bistanden kan bli svekket parallelt med den militære tilbaketrekningen. Ifølge nyhetsbyrået Reuters regnes det som temmelig sikkert at pengemangelen som dermed kan oppstå, vil ramme helsevesenet generelt og arbeidet for gravide og for mødre og barn spesielt.

Utdanning

Somyeh, jordmoren som ikke kunne hjelpe jenta som kom til sykehuset i Herat, har fått sin opplæring med økonomisk støtte fra World Vision. Nå frykter denne kristne hjelpeorganisasjonen at det skal bli vanskeligere å utdanne jordmødre.

Dels er det et spørsmål om penger, og dels et sikkerhetsspørsmål. For mange mennesker i Herat frykter at når de utenlandske soldatene drar hjem, vil det bli flere og hardere geriljaangrep i området.

Les også: Tøymonstre inntar Afghanistan

Pengene er likevel et hovedproblem, for regjeringen i hovedstaden Kabul sliter tungt økonomisk. Fra 2014 venter den et gap mellom inntekts- og utgiftssidene på statsbudsjettet på rundt 41,5 milliarder kroner per år.

Les flere nyheter