Får fra fortiden

Med helårs utegang, og uten behov for flåttmidler, lever de gammelnorske sauene på Søsterøyene i pakt med naturen. (FOTO: Åshild Skadberg) Les mer Lukk

Urgamle brek høres fra holmer og skjær langs norskekysten. Det er vikingenes sauer som kommer stadig sterkere tilbake.

– Ute på holmene var sauene trygge for ulv, som det var mye mer av i vikingtida. Og genetisk er de fortsatt tilpasset lyngheilandskapet langs kysten, forteller Arne Ivar Jonassen, som er en sauebonde av det sjeldne slaget.

Egentlig er han ikke bonde i det hele tatt, men har heltidsjobb i en bakeribedrift. Men for noen år siden fikk han se et flott villsauskinn hjemme hos en kamerat. Da var det gjort.

– Jeg ville ha noe skikkelig urgammelt, forteller Jonassen.

Noen sakspapirer senere hadde han og Sverre Abrahamsen opplegget i boks: De kjøpte inn dyr av rasen gammelnorsk sau og plasserte dem med naturoppsynsmyndighetens velsignelse på to holmer utenfor Fredrikstad. I dag, fire år etter oppstart, har de rundt 130 sauer og nesten 100 årslam i vakre naturfarger. De hardføre dyrene går ute sommer som vinter, derfor kalles de også «utegangersau».

– Tre bukker går på hver holme, og byttes ut etter to års tjeneste, slik at det genetiske mangfoldet er sikret, sier Jonassen.

Røff mat

«Gammelnorsk sau» er rasebetegnelsen, mens «villsau» brukes som varemerkenavn på kjøtt- og skinnprodukter fra rasen. Som landskapspleiere, både på land og holmer, er den eldgamle rasen veldig populær. Den liker et røft kosthold, og holder derfor tornekratt, einer og småtrær nede. Slik får man et åpent, vakkert og tradisjonsrikt kulturlandskap.

– Og er det smalhans, er det godt å vite at de eter tang og drikker sjøvann, sier Jonassen.

De gammelnorske sauenes historie kan spores helt tilbake til steinalderen, da de første sauene kom hit til landet med innvandrende folkegrupper. Fra disse sauene stammer bronsealdersauene på vestlandskysten, og fra disse igjen stammer vikingenes sauer. Fram til 1900-tallet holdt rasen seg relativt uforandret på isolerte steder i Norge og i Storbritannia, dit vikingene brakte med seg sine sauer.

Bevaringsarbeid

I 1912 ble det opprettet to avlsstasjoner for å bevare Norges opprinnelige sauer. Én av stasjonene huset kystsau, som ble grunnlaget for «gammelnorsk sau» (med kort ull). Den andre stasjonen huset innlandssau, som fikk rasenavnet «spælsau» (med lang ull) og senere ble delt inn i moderne og gammeldags type.

Interessen for gammelnorsk sau har økt de siste femti årene, og i dag teller denne nasjonale sauerasen ca. 30.000 dyr.

– Mer økologisk blir det ikke. Vi gir dem ikke noe annet enn det naturen selv byr på. Ikke engang flåttmiddel får de, for her ute er det helt flåttfritt. Dette er vikingsauens gener, en urgammel driftsform og helt rent kjøtt, til og med fritt for de sterke flåttmidlene som ellers brukes, bedyrer Arne Ivar Jonassen og speider tilfreds utover sitt rike av himmel, hav, skjærgård og ulldotter.

Les flere nyheter her