Kronprins Olav ville ha samarbeid med Tyskland

Fredrik Skavlan (TV) i samtale med Tor Bomann-Larsen under opptak til programmet «Skavlan», som sendes fredag kveld. Foto: Monkberry NRK (Scanpix) Les mer Lukk

I 1935 skrev kronprins Olav til sine to fettere Edvard og Albert i det britiske kongehuset at han var bekymret for Russland og håpet på et samarbeid mellom Hitler-Tyskland og England.

Edvard VIII frasa seg tronen i 1936 og hans bror tok over og tok navnet Georg VI.

– Olav er flasket opp etter den russiske revolusjonen. Han ser på russerne som en trussel mot den europeiske sivilisasjonen og ønsker seg et samarbeid med Tyskland og England av frykt for bolsjevikene, sa forfatteren Tor Bomann-Larsen da han presenterte det femte bindet om kong Haakon og dronning Maud, «Æresordet», under opptakene til Skavlan torsdag.

Forfatteren fant brevene i det runde tårnet i Windsor der arkivet til det britiske kongehuset befinner seg.

Programmet sendes på norsk og svensk fjernsyn fredag kveld.

Ikke oppsiktsvekkende

Bomann-Larsen mente det ikke var unaturlig at kronprinsen hadde denne innstillingen.

– I den tiden var det ikke oppsiktsvekkende. Det var et fredshåp. Intensjonen var den beste, men det var samtidig en blindhet til samtiden, sa han.

Kronprins Olav og kronprinsesse Märtha deltok også i bryllupet til kong Carl Gustafs foreldre i Koburg i Tyskland som de eneste andre europeiske tronfølgere.

– Byen hadde et nazistisk kommunestyre før Adolf Hitler makten. Hitler hadde vært der to dager før bryllupet fant sted og ble utnevnt til æresborger av byens borgermester som også sto for vielsen av de svenske kongelige.

For å holde seg orientert om de politiske strømningene i Europa, leste kong Haakon på sin side «Mein Kampf».

Dragkamp om Norges skjebne

I boka skriver Bomann-Larsen at det var en dragkamp mellom kong Haakon og kronprins Olav om hvorvidt de skulle bli i Norge eller reise til England.

– Olav var usikker på om han ville bli i Norge og søke fred med tyskerne eller satse alt på England. Han ville ikke reise og vurderte å slå seg sammen med en alternativ regjering. Til slutt er det general Otto Ruge som er tungen på vektskålen. Han sa: – Jeg blir igjen, mens dere drar. Han støttet kronprinsen til det siste.

Statsminister Jens Stoltenberg understreket at det var viktig å få fram nyansene i det som skjedde under krigen.

– Kongehuset sa nei til tyskerne. 22. juli var kongehuset også samlende slik de var under krigen. Det avgjørende er at de ble et samlende symbol under krigen, sa Stoltenberg i en kommentar til de nye opplysningene om kronprins Olavs holdning til Tyskland.

Forfatteren hadde også funnet ut at legen som behandlet den kreftsyke dronning Maud var tilhenger av barmhjertighetsdrap, men han understreket at det ikke var noe belegg for at hun hadde blitt utsatt for det.

Tor Bomann-Larsen har fått tilgang til kongehusets arkiver i sitt omfattende arbeid med dem fem bøkene om kong Haakon og dronning Maud og orienterer slottet om det han skriver.

Les flere nyheter her