50.000 nye landsmenn i fjor
3,2 prosent av den norske befolkningen er flyktninger, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. ILLUSTRASJONSFOTO: Scanpix. Les mer Lukk
Arbeidsinnvandrerne utgjorde drøyt 60 prosent, mens den nest største gruppen, 17 prosent, flyttet til Norge på grunn av familien. 12 prosent var på flukt, mens 8 prosent kom for å ta utdanning.
EØS-borgere trenger ikke lenger søke om tillatelse til å oppholde seg i Norge.
Ifølge Statistisk sentralbyrå gir dette to tydelige utslag: Flere registrerte seg som arbeidsinnvandrere, og færre søkte om tillatelse til familieinnvandring.
Sammen med personer fra USA, Canada, Australia og New Zealand, sto EØS-borgerne for to tredeler av den ikke-nordiske innvandringen i fjor.
Polakker utgjorde den suverent største innvandrergruppen i 2010, med totalt 10.340 personer, hvorav de aller fleste kom for å jobbe.
Litauen ligger på en like klar andreplass, med 6.280 innvandrere til Norge. Deretter følger Tyskland, Latvia og Filippinene med mellom 2.000 og 2.500 personer hver.
Mens arbeidsinnvandring er den vanligste årsaken for de fire første, skiller Filippinene seg ut fordi over 60 prosent kommer for å ta utdanning eller jobbe som au pair.
Hver fjerde innvandrer er flyktning
Det bor 158.000 personer i Norge med flyktningbakgrunn. Det er 26 prosent av alle som er innvandrere eller har innvandrerforeldre.
Ser man på hele den norske befolkningen, er 3,2 prosent flyktninger, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.
I fjor kom det 6.600 nye flyktninger til Norge. De to største gruppene, hver på 1.200, kom fra Somalia og Afghanistan. Fortsatt utgjør irakere den største flyktninggruppen i Norge, med totalt 20.400 personer.
Det er en svak overvekt av menn blant flyktningene som bor her, rundt 10.000 flere enn det er kvinner.
Halvparten av flyktningene har bodd i Norge i mindre enn ti år, og 44 prosent er i alderen 20–39 år.
I befolkningen generelt ligger denne andelen på 26 prosent.