- Belastende å rippe opp i sårene
MISTET SIN FAR: Onsdag startet rettssaken etter Sjursøya-ulykken der Leif Erik Nordmo mistet sin far. Godsselskapet CargoNet AS nekter å godta boten på 7 millioner kroner etter dødsulykken i fjor. Foto: Scanpix Les mer Lukk
CargoNet gjorde ikke det selskapet skulle gjøre for å hindre togulykken på Sjursøya i mars i fjor, hevdet aktor da rettssaken mot selskapet startet i Oslo tingrett onsdag.
Aktor, politiadvokat Carl Graff Hartmann, mener CargoNet unnlot å følge rutiner som kunne avverget ulykken som inntraff da et togsett på 16 vogner, 430 tonn tungt, trillet ukontrollert ut fra godsterminalen på Alnabru i Oslo.
Like før Sjursøya sporet ni av vognene av. Resten av togsettet nådde fram til Sjursøya og braste inn i en konteinerterminal. Tre mennesker mistet livet og fire ble skadd.
Les også: Nekter straffeskyld
– Manglende barrierer
Togenes parkeringsbrems kunne fungert som en barriere, mener aktor. Men denne bremsen ble ikke brukt på ulykkestoget på Alnabru sentralskiftestasjon.
To andre barrierer manglet også, ifølge aktor: Det var ikke etablert avledende sporveksler, og kommunikasjonen som foregikk over radio mellom trafikkekspeditøren i Jernbaneverket og skifteleder i CargoNet, var ikke forskriftsmessig.
Verken skifteleder eller trafikkekspeditør gjentok det som ble sagt av den andre. Aktor trakk fram dette fordi en sentral forskrift til Jernbaneloven sier de skal gjenta, nettopp for å hindre at det oppstår misforståelser.
Finner retten bevist at bare én av disse unnlatelsene ble begått, kan CargoNet dømmes, mener aktor.
Tre personer mistet livet og flere ble skadd i togavsporingen på Sjursøya i mars 2010. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
Nekter straffskyld
CargoNet er stevnet fordi selskapet ikke har godtatt å betale en foretaksbot på 7 millioner kroner etter ulykken.
Jernbaneverket, som har godtatt en foretaksstraff på 15 millioner kroner, slipper rettssak.
Da rettssaken startet onsdag nektet CargoNet straffskyld. Selskapet er ikke uenig med påtalemyndigheten om selve hendelsesforløpet, men partene er uenig om den rettslige forståelsen.
– Vi mener vi ikke var skyldig i ulykken på den måten som angis i premissene for foretaksstraffen, og da må den prøves rettslig, sa CargoNets direktør for informasjon, Bjarne I. Wist, til NTB før rettssaken startet.
Pårørende til stede
De fleste av de 13 pårørende og skadde etter ulykken var onsdag til stede i retten for å følge saken. De krever oppreisningserstatning fra CargoNet.
Kravene vil ligge i størrelsesorden fra 75.000 til 1 million kroner, ifølge de pårørendes talsperson Leif Erik Nordmo.
Nordmo, som mistet sin far i ulykken, sier til NTB at han ser fram til å få avsluttet saken.
Han sier det er belastende å rippe opp i sårene og legger til at han syns det er underlig at CargoNet ikke har godtatt boten.
En av dem som ble skadd i ulykken, var en gravid kvinne. Hun befant seg i terminalbygningen da togsettet braste inn i det. Hardt skadd spontanaborterte hun og ble innlagt på sykehus i nesten fem måneder.
Prinsippavgjørelse
Retten tar bare stilling til om vilkårene for oppreisningserstatning er til stede. Dersom retten mener grunnlaget for erstatning er til stede, vil det bli avgjort i forhandlinger mellom partene hvor mye CargoNet må betale til de pårørende og skadde.
Et avgjørende vilkår for at de pårørende skal vinne fram med erstatningssøksmålet, er at de får medhold i retten for at ulykken skjedde som følge av grov uaktsomhet.
I tiltalen mot CargoNet sies imidlertid ingenting om hvilken grad av uaktsomhet påtalemyndigheten mener selskapet har utvist.
Millionbøter til Jernbaneverket og CargoNet