Spenningen stiger i Syria

Demonstranter samlet seg i byen Deraa sør i Syria for å protestere mot president Bashar al-Assad og hans regime. En statue av Bashar al-Assads far Hafez al-Assad er revet ned på stedet. Foto: REUTERS/SCANPIX Les mer Lukk

Syrias president Bashar al-Assad står midt i den dypeste politiske krisen i landet siden han kom til makten for elleve år siden. Nå utplasserer han soldater for å kvele uroen.

Den 45 år gamle presidenten har forholdt seg taus siden demonstrasjonene brøt ut i Syria, men søndag skulle han holde en tale for å redegjøre om planlagte reformer. Samtidig ble det utplassert soldater i havnebyen Latakia, og bemanningen ble styrket ved veisperringer i byen Deraa sør i landet.

Flere titalls mennesker er drept i forbindelse med demonstrasjoner i Deraa og Latakia samt i Sanamein, Damaskus og andre byer i løpet av den siste uka.

Regimet beskylder væpnede bander for å stå bak volden, og Syrias innenriksdepartement har bedt folk om å overse tekstmeldinger og løpesedler med invitasjoner til demonstrasjoner.

Les også: Minst 12 drept i Syria

Graffiti

Uroen i Syria har forsterket seg kraftig etter at et titall skolebarn ble pågrepet for å ha malt politiske slagord på skolevegger, tydelig inspirert av demokratiforkjempere rundt om i den arabiske verden.

Massedemonstrasjoner mot regimet ble for bare noen måneder siden ansett som utenkelig i Syria, hvor Baath-partiet har hatt makten i nærmere 50 år. Syria ble uavhengig fra Frankrike i 1946.

Bashar al-Assad har selv arvet presidentmakten fra sin far Hafez, som døde i 2000. Hafez al-Assad var president i Syria fra 1971.

I byen Hama nord i landet ble flere tusen mennesker drept i 1982 da Hafez al-Assad slo ned et opprør som Det muslimske brorskap tok initiativ til. Også i denne byen er det nå holdt demonstrasjoner.

Da Bashar al-Assad overtok etter sin far, vakte det håp i Vesten om reformer, men ifølge diplomater har regimets hauker forhindret liberalisering.

Mindretallsregime

Nå har Assad lovet politiske reformer og opphevelse av unntakslover i et forsøk på å komme demonstrantene i møte. I tillegg er en rekke fanger løslatt. Men om dette er nok til å sikre ro, gjenstår å se.

Syrias politiske elite, deriblant Assad, tilhører sjiaminoriteten alawi. Nærmere tre firedeler av befolkningen er derimot sunnimuslimsk.

– Generasjoner med undertrykkede følelser forårsaker disse konfrontasjonene, men dette er ikke en strid mellom sunni og alawi, sier en beboer i Latakia til nyhetsbyrået Reuters.

Eksperter frykter likevel at det nettopp kan utvikle seg i den retningen.

– For et mindretallsregime er det en eksistensiell kamp. Mindretallet har ikke råd til å la flertallet ta seg friheter, sier Faysal Itani ved Exclusive Analysis.

– Det er ikke et spørsmål om hvorvidt de har viljen. Det er et spørsmål om hvorvidt de har soldatene, sier Itani.

Hæren under press

Ifølge eksperter er det svært vanskelig å si hvilken retning utviklingen i Syria vil ta. Et avgjørende spørsmål er hva hæren bestemmer seg for å gjøre, sier Maha Azzam i Chatham House.

– Hvis den begynner å se på Assad-familien som en byrde, er det mulig at hæren vil oppleve at det er i dens interesse å gå til skritt mot regimet, men jeg tror det vil være nødvendig med en større driv på bakkenivå før det kan skje.

Assads regime har ikke mange gode alternativer å velge blant, mener Itani.

– Det legger et enormt press på den sunnidominerte hæren når den beordres til å åpne ild mot sunnidemonstranter, sier Itani, som mener hæren vil gå i oppløsning om uroen fortsetter med samme intensitet som i dag.

Folket vanskelig å roe

Ifølge Azzam vil hæren trolig avvente situasjonen og se hvilke reformer regimet innfører. Hva folket vil godta, er en annen sak, og ifølge Azzam vil det trolig være nødvendig med svært omfattende reformer for å oppnå ro.

– Når fryktens barriere først er brutt, er det sannsynligvis et spørsmål om når, og ikke om, et regime faller.

Også Karim Emile Bitar ved Institute for International and Strategic Relations mener det vil bli nødvendig med omfattende reformer.

– Intet land i regionen er immunt mot den revolusjonære vinden som blåser fra Atlanterhavet til Persiabukta, sier Bitar. (©NTB)