Ola Soldat klar til kamp under EU-flagg

Norske soldater kan i løpet av året bli sendt ut i strid for EU. Foto: Forsvaret. Les mer Lukk

Norske soldater kan dette halvåret få ordre om å kjempe under EU-flagg. Et prinsipielt problem, mener ledende EU-forskere.

EUs stridsgrupper har hittil ikke vært benyttet, men anses som en viktig del av EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk, som Norge deltar i. Det er EUs stats- og regjeringssjefer som tar beslutningen om når og hvor styrken eventuelt skal brukes.

Norge kan nekte å delta i en slik operasjon, men statsviter Bjørn Olav Knutsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) mener dette bare er snakk om en teoretisk mulighet.

– Vi har reservasjonsrett, men hvis vi skulle bruke den, vil vi miste enhver troverdighet, sier han til NTB.

– Vanskelig å si nei

Knutsen får støtte fra forskningsprofessor Helene Sjursen ved ARENA Senter for europaforskning.

– Min vurdering er at det vil være ekstremt vanskelig å si nei i det øyeblikket EU bestemmer seg for at det skal settes inn en slik styrke, sier hun.

– Norske myndigheter ser ut til å være bundet opp i en struktur hvor de ikke er med på å fatte den viktige beslutningen om hvor styrken skal brukes.

Siden 1. januar har rundt 150 norske soldater vært klare til å reise ut som del av det nordiske bidraget til EUs stridsgrupper.

– Bundet i struktur

EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk har gradvis vokst fram som en ny pilar i EU-samarbeidet det siste drøye tiåret. Både soldater, politifolk og sivile elementer under EU-flagg har vært satt inn i områder som Bosnia og Kongo, og også nordmenn har deltatt i slike operasjoner.

Men hittil har ikke EU tatt i bruk stridsstyrkene, som skal kunne settes inn hurtig som fleksible, militære enheter. At det dreier seg om en integrert styrke, gjør det ekstra vanskelig å si nei, forklarer forskerne.

– Hvis Norge ikke vil være med, faller en brikke av puslespillet ut, sier Sjursen.

– Styrken er integrert og stående, og den vil ikke kunne fungere dersom Norge sier nei, føyer Knutsen til.

Sjursen peker på at «presset for å si ja vil være ganske stort».

– Fra et faglig perspektiv er dette interessant fordi det sier noe om Norges tilknytning til EU, sier EU-forskeren.

Krisehåndtering

Norske myndigheter vil i hvert enkelt tilfelle vurdere om det er et tilstrekkelig folkerettslig grunnlag for å stille det norske styrkebidraget til disposisjon, opplyser Forsvarsdepartementet.

– Konseptet med stridsgrupper er utarbeidet spesielt for å støtte FNs krisehåndteringsevne, med fokus på stabiliserings- og fredsoperasjoner i Afrika, heter det i en e-post til NTB.

FFI-forsker Knutsen understreker at dette er en styrke som kan «bli sendt på skarpe oppdrag og brukes i stridssammenheng»:

– Hvis sikkerhetssituasjonen i Sør-Sudan skulle forverre seg, er det et konkret område hvor man kan tenke seg at styrken kan bli satt inn.

Ønsker tett samarbeid

Norge ser på deltakelsen i stridsgruppene som en mulighet til å gjøre sin stemme hørt i EU. Norge mener styrken bidrar til økt nordisk forsvarssamarbeid og økt innflytelse over EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, ifølge en FFI-rapport ført i pennen av Knutsen.

Stridsgruppene styrker dessuten FN og de globale, kollektive sikkerhetsstrukturene, mener norske myndigheter.

Av land utenfor EU er Norge blant dem som har det tetteste samarbeidet med EU når det gjelder sikkerhets- og forsvarspolitikk, blant annet gjennom en samarbeidsavtale med EUs forsvarsbyrå EDA, ifølge regjeringen.

– Norge og EU har i stor grad sammenfallende sikkerhetspolitiske interesser. Norge er – og skal være – en interessant, viktig og pålitelig samarbeidspartner for EU, sier forsvarsminister Grete Faremo (Ap). (©NTB)