Fredsprisvinner flyttet 608 millioner bistandskroner

Muhammad Yunus og Grameen Bank ble tildelt Nobels fredspris i 2006 for bankens mikrokredittlån til fattige mennesker i Bangladesh. (Foto: Scanpix) Les mer Lukk

Fredsprisvinner Muhammad Yunus tappet Grameen Bank for 608 millioner bistandskroner på slutten av 1990-tallet, ifølge Norad-dokumenter som NRK har fått tilgang på.

Muhammad Yunus og Grameen Bank ble tildelt Nobels fredspris i 2006 for bankens mikrokredittlån til fattige mennesker i Bangladesh.

Men noen år tidligere flyttet Yunus bistandspenger gitt fra Norge, Sverige og andre land til et nyopprettet selskap der formålet var noe helt annet enn å yte mikrokreditt, ifølge NRK-programmet Brennpunkt.

Slo alarm

Den norske ambassaden i Bangladesh oppdaget forholdet i 1997, og tok saken opp med Yunus. Svarene som ble gitt var «ikke tilfredsstillende». Blant annet ble det opplyst at formålet var å kutte bankens skatteforpliktelser, fremgår det av dokumentene NRK har fått tilgang til.

I et notat fra ambassaden til Norad noen måneder senere, blir det slått ettertrykkelig alarm. Der heter det blant annet:

«Det har altså blitt foretatt en bokføringstransaksjon der Grameen Bank har gitt bort midler stilt til disposisjon fra giverne, for så å låne dem igjen. Eierskapet til midlene har dermed skiftet fra Grameen Bank til Grameen Kalyan (det nyopprettede selskapet, red.anm.), og Grameen Bank er kommet i et enormt gjeldsforhold til Grameen Kalyan», skrev ambassadør Hans Fredrik Lehne til daværende Norad-direktør Tove Strand.

Les også: Yunus vurderer politisk karriere

Vurdere gransking

Hele saken er blitt holdt hemmelig, og dokumentene merket med «unntatt offentligheten» fram til nå.

Bistandsminister Erik Solheim (SV) sier at han vil bidra til at alle kortene kommer på bordet. Han gjør det klart at det ikke er akseptabelt å bruke bistandspenger til andre formål enn det som er avtalt.

Han understreker også viktigheten av full åpenhet om hva bistandspenger går til og kritiserer dermed hemmeligholdet fra Norads side.

Frp-representant Morten Høglund i utenrikskomiteen sier til NRK at det må vurderes en gransking i regi av kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Også Aps Eva Kristin Hansen sier at «alle fakta må på bordet».

50 mill. til Telenor

I det hemmelige notatet fra ambassadøren i 1998 kommer det fram at den norske bistanden som har forsvunnet fra Grameen Bank er rundt 300 millioner kroner, altså rundt halvparten av det totale beløpet som ble hentet ut av bistandskronene.

Det avdekkes også at av disse pengene havnet 50 millioner kroner i det Telenor-deleide Grameenphone.

Senere, og etter press fra Norge, ble 170 millioner kroner tilbakeført til Grameen Bank. Deretter ble saken lagt død.

Velferdsformål

Ingen i Utenriksdepartementet eller Norad som hadde å gjøre med saken på slutten av 1990-tallet har ønsket å kommentere saken overfor NRK.

I en e-post til NRK skriver Grameen Bank at Grameen Kalyan ble etablert «for å drive med velferdsaktiviteter til bankens ansatte og låntakere» etter godkjenning fra bankens styre. Videre heter det at pengene er ført tilbake etter avtale med norske myndigheter.

Grundig sjekket

Nobelkomiteens sekretær Geir Lundestad sier til NRK at ingen fredsprisvinner de siste 20 årene er blitt så grundig sjekket som Yunus og Grameen Bank.

Lundestad sier at når det gjelder «det store bildet» så holder han fast ved at fredsprisen i 2006 til Yunus var fortjent. (©NTB)

Flere nyheter på ABC Nyheters forside.