Raseri og økt krigsmotstand etter lekkasjene

Julian Assange leder Wikileaks som har skapt bølger med lekkasjen av over 90.000 hemmeligstemplede dokumenter. Foto: Scanpix Les mer Lukk

Lekkasjen av 91.000 klassifiserte dokumenter om Afghanistan-krigen har utløst raseri i USA. Men den kan også føre til økt motstand mot krigen.

Både i USA, Pakistan og andre land som er involvert i krigen, som Tyskland og Storbritannia, var det mandag sinte og bekymrede reaksjoner.

Den republikanske senatoren Kit Bond kalte kilden, trolig en amerikaner i hæren, en forræder som potensielt setter amerikanske liv i fare.

Talsmann Robert Gibbs i Det hvite hus kalte lekkasjen uansvarlig, mens Pakistan sa at rapportene er fordreide og ikke basert på realiteten på bakken.

General Egon Ramms, øverstkommanderende for NATO-styrkene i Afghanistan, krever bedre sikkerhet mot lekkasjer.

Men WikiLeaks’ grunnlegger Julian Assange forsvarer beslutningen og sier at dokumentene viser at tusener av krigsforbrytelser kan være begått i Afghanistan, blant annet utallige angrep og drap på uskyldige sivile.

Les også: Frykter Nato-metoder blir avslørt

Jakt på kilden

Pentagon innledet mandag en intens jakt på kilden til lekkasjen til WikiLeaks, et av de groveste bruddene på sikkerheten i amerikansk militær historie.

Tjenestemenn i forsvaret sier at vedkommende trolig har høy sikkerhetsklarering og tilgang på følsomme militære dokumenter. Det er derfor mulig at flere lekkasjer kommer, sier de.

WikiLeaks har ikke avslørt navnet på sin kilde, men mistanken går i retning av en amerikansk soldat, Bradley Manning, som er arrestert og siktet i Irak for å ha lekket annen klassifisert informasjon til WikiLeaks, blant annet en video av et helikopterangrep i Bagdad.

Øker motstanden

Lekkasjene som viser den dystre virkeligheten i Afghanistan, vil trolig gjøre amerikanske velgere enda mer pessimistiske når det gjelder krigen og president Barack Obamas krigsstrategi.

Informasjon om hva dokumentene inneholder har allerede bidratt til en voksende skepsis i Kongressen, også blant demokrater, når det gjelder krigen og svekket tilliten til USAs viktigste allierte i regionen, Pakistan.

– Uansett hvor ulovlig prosessen ved lekkasjene har vært, reiser de alvorlige spørsmål om USAs politikk i Afghanistan og Pakistan, sier lederen for Senatets utenrikskomité, John Kerry.

Dokumentene inneholder få konkrete avsløringer som direkte skader administrasjonen, men de tegner et bilde av kaos i Afghanistan, med pakistanske agenter som hjelper Taliban, stadig flere drap på sivile og desperate bønner om hjelp fra soldater under angrep i et fiendtlig land langt hjemmefra.

Den politiske virkningen lekkasjene kan få, kan derfor bli mer alvorlige enn skaden de kan gjøre ved å avsløre pågående militære operasjoner.

Demmer opp

Det hvite hus har forsøkt å demme opp for skepsisen ved å vise til at dokumentene omhandler perioden da George W. Bush var president og forhold som Obama kritiserte i valgkampen, og at mye av det gale de viser til, er rettet opp.

Men opinionen, som får nye signaler om at krigen ikke er i ferd med å vinnes, vil ifølge ekspertene ikke se forskjellen på de to administrasjonene.

– Dette gjør Bushs problemer til Obamas problemer. Han kan ikke distansere seg fra dem, sier historikeren Julian Zelizer ved Princeton-universitetet.

Noen eksperter mener at krigen i Afghanistan nå er i ferd med å bli en mørk skygge over Obamas presidentskap, samtidig som han forsøker å vise fram innsatsen for å få økonomien i gang igjen og redusere arbeidsløsheten. Lekkasjene stilte for eksempel undertegningen av den nye finansloven i skyggen. (©NTB)