Didrik gleder seg som en unge

Your browser doesn't support HTML5 video.

Didrik er utålmodig
Didrik Solli-Tangen (23) gleder seg til å få de andre deltakerne i Melodi Grand Prix på plass i Oslo. Han syns ventetiden fra den norske til den internasjonale finalen har vært uutholdelig lang.

Det er gått drøyt tre måneder siden Didrik Solli-Tangen fra Porsgrunn vant den norske finalen i Melodi Grand Prix. Han har fylt dagene med skolearbeid, eksamener, opptredener og intervjuer. Men nå er det for alvor klart for MGP-sirkus:

– Jeg har stått klart på startstreken veldig lenge. Det har vært altfor langt mellomrom mellom den norske og den internasjonale finalen, nesten uutholdelig, sier han til NTB.

Denne helgen kommer de første utenlandske delegasjonene til Oslo. Solli-Tangen føler seg litt som vert og guide, at han har et ansvar for å vise fram det beste av Norge.

Knapp på Danmark

Han er forsiktig med å love topplassering for Norge, selv om «My heart is yours» har blitt spådd god mottakelse internasjonalt.

– Det er mange gode, og ikke minst unge, konkurrenter, for eksempel Sverige, Tyskland og Aserbajdsjan. Men jeg må si jeg holder en liten knapp på Danmark. En utrolig stilig og fengende låt, en blanding av Sting og Shania Twain, sier Solli-Tangen.

Han har tro på at det kan gå bra med Norge.

– Jeg vil ikke spekulere i hvilken plassering det blir. Uansett er dette helt fantastisk for meg å være med på.

Les også: Her er rekkefølgen i MGP

Disse må Didrik slå

Her er programlederne

Linselus

Moren til Solli-Tangen sang masse for ham og får mye av æren for at han selv ble glad i å synge.

– I 8-9 årsalderen var jeg veldig aktiv foran kameraet til mamma og pappa, sånn «film meg, film meg nå mamma». Da gikk det i «Ola var fra Sandefjord» og «Napoleon med sin hær», flirer han.

Selv på filmklipp der lillebror Emil får lov til å synge, høres Didrik i bakgrunnen: Film meg! Film meg!

– Jeg lot Emil synge, men det var helt klart hvem av oss som var mest ivrig.

Noen tidligere norske Grand Prix-låter sto ikke på repertoaret.

– Jeg har aldri vært blodfan av Melodi Grand Prix, det må jeg bare ærlig innrømme. Jeg begynte vel ikke å se på det før jeg var 20 år. Jeg husker han der Stig Van Eijk. Men hvilket år det var, eller hva jeg syns ... Nei, det er glemt.

Det var for øvrig i 1999, og Didrik var 12 år.

Takknemlig

Solli-Tangen framstår som moden for alderen mesteparten av tiden. Det er lett å glemme at fyren ikke var født da Bobbysocks vant i 1985 og at han er oppvokst med mer enn én riksdekkende kanal i Norge.

– Melodi Grand Prix har vel først blitt kult de siste tre årene, sier han spørrende.

Selv var han litt usikker på hvordan MGP-deltakelsen ville bli oppfattet innen operamiljøet.

– Det var tanker som «hva vil de si» og «hvordan vil dette henge på meg i ettertid». Faktum er at jeg har fått utelukkende positive tilbakemeldinger fra absolutt alle, sier han.

Solli-Tangen uttrykker ydmykhet og takknemlighet overfor alt finaledeltakelsen har brakt med seg:

– Det har vært en døråpner og gitt meg så utrolig mye. Ikke bare sceneerfaringer, men også alt det andre jeg får være med på. Jeg har møtt statsministeren, alle OL-vinnerne og José Carreras! Det er nesten uvirkelig.

Dana-cup

Han sammenligner det med den sitrende stemningen før OL og den forventningsfulle lengselen etter julaften som barn.

– Jeg går for det meste rundt og smiler nå om dagen. Jeg er så glad. Jeg gleder meg til Dana-cup-følelsen, med masse nasjoner, nye venner og felles middager. Følge med på hvordan det skal gå med de andre, sier Didrik.

Sin egen opptreden, de tre minuttene på scenen, klarer han ikke helt å forholde seg til ennå.

– Selvfølgelig tenker jeg på det, mer og mer jo nærmere dagen kommer. Nervene er der, men jeg prøver å ha dem litt på vent. Nå er det mest alt det andre jeg gleder meg til. (©NTB)