Skole gjør jentene hardere

Skole gjør jentene hardere
Småjenter i barnehagen trøster, deler med og hjelper andre, gjerne mer og mer med årene. Men når de begynner på skolen, tar det ofte slutt.

Undersøkelsen «Mitt første vennskap» tar blant annet for seg barns atferd i overgangen fra barnehage til skole. Et av funnene er at barn med antisosial atferd, som aggressivitet, tar med seg denne inn i skolen. Prososial atferd, som å dele med hverandre eller hjelpe og trøste, legger særlig jentene igjen i barnehagen.

– Litt grovt sagt kan vi si at de som er ugreie fortsetter å være det, mens de som har blitt oppfattet som snille og greie, i stor grad endrer atferd. Det er særlig trøsting og deling som avtar, mens jentene til en viss grad hjelper andre fremdeles, sier utviklingspsykolog Anne Inger Helmen Borge til NTB.

Borge tror ikke foreldre behøver å engste seg for at jentene deres skal bli hardhudede av å begynne på skolen.

– Stor sett er forandringer bra for barna. Å begynne på skolen og skifte miljø åpner for nye muligheter. Barna danner nye konstellasjoner og får nye utfordringer, noe som oftest er positivt.

Kanskje bra

Hun har ingen klare svar på hvorfor atferden endrer seg:

– Vi har lurt mye på dette. Det er et område vi ser nærmere på nå. Kanskje er det skolesystemet som gir mindre rom for empati barna imellom? Kanskje er empatien til stede, men er mindre synlig med alderen? Eller kanskje blir jentene påvirket av at det å være tøff kan ha høyere sosial status enn å være mild og snill?

Borge understreker at det å bli mindre prososial ikke nødvendigvis er negativ utvikling.

– Er det egentlig så sikkert at det er entydig bra å være snill og grei? Vi ser at de som oppfattes som prososiale, de som deler, hjelper og trøster, ofte er populære i barnehagen. Men det betyr ikke at de får flere venner. For å danne vennskap er det viktigere å ha godt språk og kunne kommuniserer hva man vil.

Tveegget sverd

I flere studier har empati vist seg å kunne slå ut som positivt og negativt. Evnen til medfølelse er positiv når den forsterker gode relasjoner til og forståelsen av andre. Men å være snill og empatisk kan også bli smertelig for noen, særlig hvis det grenser til det ettergivende, nesten underdanige.

En faktor som kan gjøre empatien til noe negativt, er følelsesmessige problemer.

– Blant to-tre år gamle jenter fant vi at fem prosent hadde symptom på tungsinn, angst og frykt. For disse kan det innebære en risiko at voksne ‘maser’ om at de skal være positive. Vi ser nemlig at de engstelige jentene blir enda mer engstelige av å være hjelpsomme og snille, sier Borge.

En ytterligere forsterkende faktor er at de som øser av seg selv til andre, gir inntrykk av at de er selvhjulpne. Dermed kan det bli vanskeligere for de voksne å se at disse jentene trenger støtte selv. (©NTB)