Trengs ti ganger så mange soldater

Vestlige styrker kjemper med en arm på ryggen i Afghanistan, hevdes det fra militært hold. Taliban forholder seg derimot ikke til krigens folkerett og regler. Foto: REUTERS/SCANPIX Les mer Lukk

<pDet trengs 1,5 millioner soldater for å drive effektiv opprørsbekjempelse i et land på Afghanistans størrelse, konstaterer militære eksperter.</p

styrkene i Afghanistan  
* USA har for tiden rundt 68.000 soldater i Afghanistan og rundt halvparten inngår i den NATO-ledede ISAF-styrken
* President Barack Obama har besluttet å sende ytterligere 30.000 soldater til landet
* Rundt 40 andre land bidrar med til sammen 42.000 soldater og har lovet å sende ytterligere 7.000 soldater til Afghanistan
* Den afghanske hæren består nå av rundt 100.000 soldater, mange av dem dårlig trent og utstyrt
* Ifølge offisielle tall er det også 76.000 politifolk i Afghanistan
* USA håper å kunne doble antallet politifolk og soldater til 400.000 i løpet av de neste fem årene (NTB)

Militære planleggere har som tommelfingerregel at det trengs én soldat for hver 20. innbygger for å kunne drive effektiv opprørsbekjempelse.

– Med en befolkning på 30 millioner, trengs det dermed 1,5 millioner soldater i Afghanistan, konstaterer kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen ved Forsvarets høyskole.

Selv med USAs siste styrkeoppbygging vil det være under 150.000 vestlige soldater i landet.

– Vi har alltid hatt for få soldater og har ikke kunnet dekke operasjonsområdet. Det har også resultert i at det har fått gro i opprørernes rekker, sier Bøe Hansen.

– Som Obama også har sagt: Den største feilen som ble gjort i Afghanistan, var Irak. Det er lett å være etterpåklok, men vi skulle ha gått massivt inn med større styrker og mer bistand alt våren 2002, mener han.

Skepsis

Nå er det i ferd med å bli for sent. En vestlig styrkeoppbygging ut over det som nå er lovet, blir neppe aktuelt.

Obamas strategi står og faller derfor på at man lykkes med å bygge opp de afghanske sikkerhetsstyrkene, tror Bøe-Hansen.

USA har tatt mål av seg til å rekruttere og trene opp til sammen 400.000 afghanske politifolk og soldater i løpet av de neste fem årene, noe som vil være en dobling fra i dag.

– Jeg er veldig skeptisk til om man lykkes med dette. Man sliter allerede med å rekruttere folk, og man har også ganske stor avskalling, mener direktør Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning (PRIO) .

Fortsetter under bildet

Foto: Scanpix

Uavhengige afghanske eksperter tviler også og mener det vil ta minst ti år før en afghansk hær på denne størrelsen kan være stablet på beina.

– Målet er for optimistisk, mener lederen av Centre for Research and Policy Studies i Kabul, Haroun Mir.

Lokal milits

Amerikanerne setter også sin lit til lokale militsgrupper, slik de har gjort i Irak og slik også russerne gjorde i Afghanistan før de måtte kaste inn håndkleet og erkjenne nederlag.

Russerne hadde på det meste rundt 100.000 lojale militssoldater på sin lønningsliste, og amerikanerne håper å kunne kjøpe lojaliteten til minst like mange. Dette er risikabelt, advarer enkelte.

– Dette kan nok oppfylle kortsiktige sikkerhetsbehov, men på lengre sikt vil det undergrave regjeringens autoritet, advarer Center on International Co-operation (CIC) ved New York University i en rapport.

CIC er dypt bekymret og mener NATO i økende grad støtter seg på ulovlige militsgrupper i Afghanistan, mange av dem kontrollert av krigsherrer som har stått bak grove brudd på menneskerettighetene.

Skifter side

Andre advarer mot at militssoldatene skal skifte side og ta med sine nyervervede våpen og kunnskaper over til Taliban.

– Dette kan skje og har skjedd. Afghanerne er lojale overfor dem som betaler mest. Dette er en naturlig konsekvens av den store fattigdommen. Det er fristende å skifte side når Taliban betaler opp til tre ganger så godt, sier Ola Bøe-Hansen

Han mener Taliban har flere fortrinn, fordi de i motsetning til de vestlige styrkene ikke forholder seg til krigens folkerett og egne strenge regler for krigføring.

– Vi kan ikke sette hardt mot hardt. Det er sagt at vi kjemper med en arm på ryggen fordi vi har så strenge engasjementsregler. Dette, og det at de kan bevege seg rundt i sivil, er opprørernes fremste styrke, mener han.

Skyter over mål

Vestlige spesialstyrker kan til en viss grad kjempe ukonvensjonelt, men er altfor få til å kunne håndtere Taliban, mener han.

– Det er jo ikke til å legge skjul på at det kan være en hemsko med lyst hår når man skal smelte inn blant lokalbefolkningen, sier Bøe-Hansen.

De vestlige styrkenes problemer i Afghanistan kommer ikke som noen stor overraskelse på mange russere. Bøe-Hansen mener likevel at det er en stor forskjell på Sovjetunionens okkupasjon av landet, og dagens situasjon.

– Vi er i Afghanistan med et bredt FN-mandat og på et helt annet grunnlag enn det russerne hadde. Men det er klart at Vestens ambisjoner om å bygge opp en stat etter vestlig mønster i Afghanistan og innføre parlamentarisme i et stammesamfunn, det er nok å skyte litt over mål, sier han. (©NTB)