Norske diplomater vil ikke til Kabul

En bilbombe gikk av i Kabul tirsdag, bare et par hundre meter fra den norske ambassaden. Les mer Lukk

<pTerrorfaren gjør at norske diplomater ikke vil til Afghanistan. </p

UD har store problemer med å skaffe folk til ambassaden i Kabul.

Bomben som tok livet av åtte personer og som slo inn vinduer og dører på den norske ambassaden tirsdag, viste at livet i den afghanske hovedstaden er farlig. Konsekvensen er at Utenriksdepartementet (UD) sliter med å skaffe kvalifiserte diplomater til ambassaden i Kabul.

Les også: Norges ambassade i Kabul rammet av bombeangrep

Til sommeren skal seks av nordmennene i Kabul hjem, etter to år ved stasjonen. Fire av disse har UD ennå ikke greid å finne erstattere til, til tross for at de har gjennomført en full utlysingsrunde.

– For tre av stillingene blir det ny utlysing. For den fjerde er vi inne i en prosess, sier avdelingsdirektør Lars Andersen i UDs rekrutteringsseksjon til Bergens Tidende.

Ingen frihet

En av stillingene som står uten erstattere, er den viktige jobben som ministerråd, som også er ambassadens nestsjef.

Afghanistan er høyt prioritert i norsk utenrikspolitikk. I tillegg til norsk militær innsats, er landet i dag den største mottakeren av norske bistandspenger.

Det er i dag 16 norske stillinger ved ambassaden, i tillegg til 27 lokalt ansatte. Kun FN-delegasjonen i New York, EU-delegasjonen i Brussel og ambassaden i New Delhi er større.

– Vi har mange krevende utenriksstasjoner, men ingen ligner Kabul. De ansatte har ingen frihet til å bevege seg rundt og bor og jobber på samme sted. Definitivt den mest krevende stasjonen vi har, sier ekspedisjonssjef Aud Kolberg i UDs avdeling for kompetanse og ressurser.

Det norske ambassadeområdet kan best sammenlignes med en festning. Tungt væpnede vakter passer på ved porten, og transport rundt i byen skjer som regel i pansrede biler.

Henter folk utenfor UD

I dag er flertallet av de ansatte ved ambassaden rekruttert utenfor UD. Flere er hentet fra NORAD, universitetsmiljøene, Forsvaret og politiet.

– Delvis skyldes det at vi behøver spesialkompetanse, dels fordi vi har hatt problem med å finne folk internt, sier avdelingsdirektør Lars Andersen i UD.

Diplomatene i Kabul jobber i åtte uker, fulgt av to uker obligatorisk fri utenfor landet – en ordning reservert for de mest krevende utenrikspostene.

Standard lengde på oppholdet er to år. Det vanlige ved andre utenriksstasjoner er minimum tre år.

En ambassadesekretær i Kabul har i dag tillegg på til sammen drøyt 400.000 kroner på toppen av den vanlige UD-lønna.