Obama vil bygge mer fleksibelt rakettforsvar

NY MANN I HUSET: President Barack Obama informerer pressen om at han skrinlegger planene fra sin forgjenger om rakettskjold i Europa. Foto: Scanpix Les mer Lukk

<pUSAs president Barack Obama går bort fra de eksisterende planene om rakettforsvar i Polen og Tsjekkia. I stedet vil han bygge et mer fleksibelt rakettforsvar.</p

Endringene var ventet, sier forsker Sverre Lodgaard.

– Vårt klare og faste fokus har vært den trusselen som Irans rakettprogram utgjør, og dette vil fortsatt være grunnlaget og fokuset for det programmet vi presenterer i dag, sa Obama torsdag.

USA vil utplassere avskjæringsraketter og sensorer både på fastlandet og på havet, varsler Obama. Han forsikrer at det nye programmet bygger på kjent og kostnadseffektiv teknologi.

Ny kunnskap

– Denne nye planen vil gi resultater raskere, bygge på kjente systemer og sikre et sterkere forsvar mot faren for rakettangrep enn rakettforsvarsprogrammet som ble lansert i 2007, sa Obama.

USAs forsvarsminister Robert Gates sier målet fortsatt er å utplassere raketter i Øst-Europa innen 2015. Avgjørelsen om å tilpasse systemet ble ifølge ham tatt som følge av ny kunnskap om Irans rakettprogram.

– Det er kort- og mellomdistanseraketter som utgjør den største trusselen fra Irans side, mens langdistanseraketter ikke er en så stor trussel som tidligere antatt, sier Gates.

Støre: Klokt av Obama

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier det er klokt av Obama-administrasjonen å legge vekk planene om store, faste rakettinstallasjoner i Tsjekkia og Polen.

– Dette viser at administrasjonen har tenkt selv og ikke bare følger sporet fra president George Bush og hans medarbeidere. Obama-administrasjonen har gjort en grunnleggende gjennomgang av hele sakskomplekset og har valgt å ta debatten inn igjen i NATO, sier Støre til NTB.

Ventet

Seniorforsker og tidligere direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Sverre Lodgaard, sier at endringene i rakettskjoldplanene var ventet.

– Rakettskjoldet var en republikansk fanesak som president George W. Bush skjøv fram. Obama er mye mer interessert i et samarbeid med Russland, sier han.

– Planene skapte også splid i Europa, noe Bush-administrasjonen også bidro til med sitt snakk om «det nye» og «det gamle» Europa. Obama ønsker å revitalisere alliansene, tilføyer han.

Lite troverdig

Den offisielle amerikanske begrunnelsen for de nye planene, at Iran ikke lenger er opptatt av å utvikle langdistanseraketter, mener Lodgaard er retorikk.

– Jeg har aldri festet mye lit til begrunnelsen om at Iran utviklet raketter som både Israel og USA sa at landet ikke måtte få. Det hadde ikke troverdighet.

– Var det en bløff?

– Det var i hvert fall ikke hele bildet. Men de som driver med utviklingen av systemene var naturligvis interessert i å vise at de duger. Derfor ble systemet utplassert i Alaska med adresse Nord-Korea, og derfor skulle det utplasseres i Tsjekkia og Polen med adresse Iran. Men Obama-administrasjonen er ikke interessert, sier Lodgaard.

Russisk glede

I Moskva sier en talsmann for russisk UD er de amerikanske endringene er gode.

– Hvis USAs administrasjon har revidert sin holdning til rakettskjoldet, er det trolig et positivt tegn for oss, sier UD-talsmann Andrej Nesterenko.

En talsmann for Føderasjonsrådet sier at endringen skyldes Russlands standhaftige motstand.

– Det er en logisk følge av Russlands kompromissløse holdning, sier den utenrikspolitiske talsmannen Mikhail Margelov ifølge nyhetsbyrået DPA.

– Nesten katastrofe

USAs tidligere FN-ambassadør, republikaneren John Bolton, reagerer meget negativt på de varslede endringene.

– Jeg mener dette er en nesten-katastrofe for USAs forbindelse til østeuropeiske land og mange i NATO. Jeg mener dette er den typen ensidig beslutning som Bush-administrasjonen alltid ble kritisert for, og jeg mener de klare vinnerne er Russland og Iran, sier Bolton ifølge Reuters.

Diplomater i Moskva sier ifølge nyhetsbyrået Reuters at russiske hauker kan tolke endringene i rakettskjoldplanene som et tegn på amerikansk svakhet. I stedet for å komme USA i møte, kan det hende de vil reagere med å stille nye krav til USA.