Partiene ingen snakker om

TØFF JOBB: Kåre Eriksen, førstekandidat for Demokratene i Oslo, på partiets stand i Karl Johans gate. Demokratene er ett av småpartiene som stiller liste i årets valg og går under betegnelsen «andre» i meningsmålingene. Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX Les mer Lukk

<pFå vet at de er der, men gruppen «andre» kjemper hardt og forgjeves om oppmerksomheten. På meningsmålingene blir de knapt registrert.</p

Partiene og listene som utgjør betegnelsen hadde en oppslutning ved siste valg på vel 1,6 prosent. Likevel kjemper flere av dem om velgernes gunst i valg etter valg, mens andre forsvinner fort ut av det politiske landskapet.

Ved årets valg stiller 24 partier eller lister. De sju stortingspartiene og Rødt tilhører den etablerte delen og får oppmerksomhet i riksmediene, mens de andre må klare seg som best de kan.

Utelukket av mediene

Leder Ragnar Dahl i et av de mest etablerte andrepartiene, Pensjonistpartiet, slår fast at de små er utelukket fra store deler av norske medier.

– Dette ødelegger en del av det norske demokratiet. Det er mediene som for en stor del avgjør valget, sier han til NTB.

Dahl trekker fram valgomatene som flere medier bruker på sine nettsider.

– Her er bare åtte partier med som alternativ. At de 16 andre ikke får være med, fører til tap av mange stemmer. For oss virker dette utelukkende, ikke inkluderende, hevder Dahl.

– Aldri noen endring

Han mener at denne diskrimineringen vil føre til at det aldri blir noen endring i norsk politikk.

Småpartiene som deltok ved valget i 2005 har imidlertid fått stemmestøtte fra staten de fire siste årene. For Pensjonistpartiet dreier det seg om rundt 1,3 millioner kroner årlig som partiet nå kan bruke på valgkampen.

Mange av de andre-partiene bare har en eller to saker på programmet. Dahl sier det er lett å bli oppfattet som et særinteresseparti, men understreker at det er fort gjort å bli satt i bås når man ikke har muligheter til å komme fram med hele partiprogrammet.

– Vi får aldri vist at eldre også har omtanke for interessene til barn og barnebarn og for miljø og forsvar, sier partilederen.

Tre andre i hele landet

Av partiene som blir betegnet som andre, stiller tre lister i alle landets fylker. De tre landsomfattende partiene er Demokratene, Miljøpartiet De Grønne og Kystpartiet.

Kristent Samlingsparti stiller liste i alle fylker bortsett fra Hedmark og Sogn og Fjordane. Pensjonistpartiet deltar i tolv fylker og Norges Kommunistiske Parti i åtte. Det Liberale Folkepartiet stiller i Oslo, Hedmark og Rogaland. Samfunnstpartiet er med i Oslo og Nordland, mens de andre bare har liste i ett fylke. Disse er Ett (skrift) språk i Akershus, Vigrid i Buskerud, Sentrumsalliansen i Hordaland, Tverrpolitiske Folkevalgte i Nordland, Norsk Republikansk Allianse i Oslo, Samtidspartiets Liste i Oslo, NorgesPatriotene i Vestfold og Abort-motstandernes liste i Østfold.

En broket forsamling

Under betegnelsen andre skjuler det seg et mangfold av meninger. To av listene er erklært fremmedfiendtlige: Vigrid i Buskerud som baserer sin ideologi på norrøn mytologi og raselære, og NorgesPatriotene i Vestfold som har som eneste kampsak å stoppe ikke-vestlig innvandring i Norge.

Kristent Samlingspartis politiske utgangspunkt er at det skal stå for det som står klart i Bibelen, mens Abort-motstandernes liste ikke har noe program ut over abortsaken.

Ett (skrift) språk har som fanesak å fjerne nynorsk fra skolen og offentlig sektor. Norsk Republikansk Allianse vil fjerne matmoms, redusere bensinavgiftene og avgrense antallet perioder noen kan sitte på Stortinget til tre perioder. Som navnet sier, kjemper dette partiet også for republikk. (©NTB)