Krisen svikter de rødgrønne

Liv Signe Navarsete (Sp), Jens Stoltenberg (Ap) og Kristin Halvorsen (SV) la onsdag formiddag fram de rødgrønne partienes løfter for kultursatsingene neste regjeringsperiode. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX . Les mer Lukk

<pArbeiderpartiet stagnerer og får ikke nok drahjelp av krisen. SV kunne trengt en oljekatastrofe av et helt annet omfang enn Langesund for å få full uttelling i miljøkampen. </p

Helt siden den globale elendigheten slo inn i Norge i fjor, har regjeringen, og Ap i særdeleshet, høstet velgernes gunst for sin stødige framferd. Så potente var målingene utover sommeren at Sp-veteran Åslaug Haga advarte mot et Ap rundt 40 prosent.

Men i politikernes verden hersker jungelens lov. Velgernes hukommelse er kort og deres takknemlighet over tid nærmest fraværende. Kriseforståelsen blant nordmenn flest har vært overfladisk, og forsvinner nå dag for dag. Eksperter står i kø for å fastslå at det verste er over.

Ap kan lese det direkte av på meningsmålingene der den lange, røde kolonnen har stanset opp. Finanskrisen er ikke lenger noen velgermagnet. Det såkalte styringstillegget uteblir.

Profittsamfunnet

Følgelig kaster statsminister Jens Stoltenberg seg over Høyre og Frp for å mane fram bildet av et kynisk, profittdrevet og privatisert samfunn, der fellesskap og solidaritet er erstattet av alles kamp mot alle. Han smører tjukt på og mener at H har tatt et historisk veivalg og nærmest gjort seg skyldig i svik.

I partilederdebatten mandag sa han med stor patos at Høyre er «utro» og har forlatt de tidligere partnerne V/KrF. Angrepet kan ikke tolkes som annet enn frykt for at det er i ferd med å glippe for de rødgrønne, selv om Stoltenberg fastholder at flertallet er innenfor rekkevidde.

Høyres leder aksler mer og mer rollen som statsministerkandidat på borgerlig side, i den forstand at alle regjeringskonstellasjoner krever Høyres medvirkning. Men hun har for øvrig hatt lite å glede seg over så langt i valgkampen. Meningsmålingene er jevnt over begredelig lesning. Et Høyre på 12-14 prosent og et Frp på 24-26 prosent gir partileder Erna Solberg lite manøvreringsrom.

Høyres strategi om å ønske samarbeid med alle, kan neppe kalles en ubetinget suksess. Vel er Solberg mer synlig i valgkampen enn for noen uker siden, men Høyre er stadig like prisgitt Jensens føringer for hva som skal skje etter 14. september. Solberg er klar og diffus på samme tid.

Hvit ridder

SV er Lofotens hvite ridder og Kristin Halvorsen landets barnehagetante. Begge er saker som går til kjernen av SV program.

Så lenge fjernsynsbildene daglig viste oljen som slo mot svaberg og bukter i tjukke, seige lag ved Langesund, kunne enhver levende forestille seg hvilket oljemareritt et havari i Lofoten ville bli.

Kampen mot oljeutvinning i «merkevaren» Lofoten fikk på kort tid en symbolkraft som ga SV kraftig medvind, godt støttet av Venstre og KrF som er kompromissløse i denne saken. Det er denne oppturen NRKs siste måling fanger opp.

Men Kristin Halvorsens «løfte» om at SV skal vinne kampen om Lofoten, mot et foreløpig avventende Ap, blir trolig tatt like alvorlig av velgerne som hennes løfte å gå av dersom ikke barnehagedekningen var fullt utbygd innen utgangen av 2007.

Det løftet snakket hun seg rundt, og hvor langt SV vil presse Lofoten i en ny Soria Moria-runde, er foreløpig gjenstand for spekulasjoner.

Kryss og tvers

Den første holmgangen mellom partiledere viste kjente spenninger på kryss og tvers mellom, og innad, i blokkene, selv om begrepet blokk kanskje ikke passer på de ikke-sosialistiske. Ingen sa de forløsende ord som kan tyde på at de fire i opposisjon får til noe sammen.

Venstre og Kristelig Folkeparti vil kun regjere med Høyre, men «snakker» gjerne med alle. Den type snakk er Jensen ferdig med for godt. Budskapet er krystallklart: Ingen skal regne med Frps støtte til noe som helst, dersom partiet ikke selv er med i regjering.

Det er snarere slik at Frp rendyrker sine alternative løsninger innenfor tunge områder som miljø, skatt, olje, samferdsel, budsjett, kriminalitet og innvandring. Det framstår stadig mer uforståelig at Frp kan regjere med andre enn seg selv.

Knapt fire uker før valget er det store bildet uendret. Blokkene følger hverandre tett, ingen ting er avgjort. De rødgrønne ligger under resultatet fra 2005 både i prosenter og mandater, men ikke lenger under enn at en god valgkamp kan snu resultatet. (©NTB)