Regimet i Honduras internasjonalt isolert

Demonstranter som støtter den avsatte presidenten Manuel Zelaya braker sammen med politiet i Tegucigalpa. Foto: Edgard Garrido/ Scanpix. Les mer Lukk

<pHonduras kommer under stadig sterkere press for å gjeninnsette den avsatte presidenten Manuel Zelaya. En rekke latinamerikanske land henter hjem sine ambassadører, og i gatene vokser protestene.</p

Zelaya selv, som søndag morgen ble fløyet til eksil i Costa Rica av de militære, var mandag så oppildnet av den massive støtten han har fått at han kunngjorde at han torsdag vil reise hjem i følge med generalsekretæren i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), José Miguel Insulza.

Politiet liker ikke at fotografen tar bilder. Han slapp uskadet fra hendelsen. Foto: Oswald Rivas/Reuters.

Det er uklart om Zelaya vil klare å ta seg inn i Honduras igjen torsdag. Tirsdag deltar han på et hastemøte om Honduras i FNs hovedforsamling, og onsdag besøker han Washington.

Ikke alle demonstranter er like realistiske. Foto: Oswaldo Rivas/Reuters.

I Honduras’ hovedstad Tegucigalpa tok politi og soldater i bruk tåregass for å spre rundt 1.500 demonstranter som har bygd barrikader i gatene og satt fyr på bildekk. Demonstrantene, som krever at Zelaya gjeninnsettes, svarte med å kaste steiner og flasker.

Minst 45 mennesker ble skadd i sammenstøtene, mange av dem av gummikuler, og 38 ble arrestert.

Pressen kneblet

Fire journalister fra amerikanske Associated Press og tre fra venezuelanske Telesur ble også arrestert, men satt fri igjen etter at papirene deres var sjekket.

Myndighetene har stengt minst to regjeringsvennlige TV-stasjoner og forstyrret sendingene til to andre, CNN en Español og Telesur.

Zelaya ble styrtet etter at han forsøkte å iverksette en folkeavstemning om grunnlovsendringer som ville la ham stille til valg for en ny presidentperiode.

Høyesterett og et flertall i nasjonalforsamlingen mente at avstemningen var i strid med grunnloven. Kongressen utnevnte Roberto Micheletti til ny president.

Farlig isolasjon

Mer enn gateprotestene i et land som ikke har de samme revolusjonære tradisjonene som El Salvador eller Nicaragua, har det nye regimet større grunn til å frykte isolasjonen det er i ferd med å havne i.

Kuppet er blitt fordømt av så forskjellige land som USA, Venezuela, Colombia og Cuba.

Rio-gruppen, som består av 23 latinamerikanske og karibiske land, fordømte mandag kuppet i sterke ordelag, og OAS skal tirsdag bestemme om Honduras skal suspenderes for å ha brutt avtalen om å hindre den type kupp som i generasjoner førte til brutale militærregimer.

Flere venstreorienterte presidenter med Venezuelas president Hugo Chávez i spissen sa på et møte i Managua i Nicaragua at de trekker hjem sine ambassadører i Honduras.

Foruten Venezuela kalte Nicaragua, El Salvador, Ecuador, Cuba og Bolivia hjem sine ambassadører. Mexico og Chile, som ikke er medlemmer av den radikale ALBA-gruppen, trakk også ut sine ambassadører.

De mellomamerikanske landene varslet stans i all handel med Honduras i to dager, mens Venezuela kunngjorde at salget av billig olje til landet, som er et av de fattigste i Latin-Amerika, vil bli stanset.

Frykter nye kupp

I Washington sa USAs president Barack Obama at det vil sette et fryktelig eksempel om Latin-Amerika vender tilbake til æraen med militærkupp. Han gjorde det klart at USA anser kuppet for ulovlig, og at USA samarbeider med OAS for å finne en fredelig løsning på situasjonen.

– Vi er veldig klare på at Manuel Zelaya er den demokratisk valgte presidenten, sa han.

Kuppet i Honduras blir en test for Obama, som har lovet å bedre forholdet til Latin-Amerika etter flere tiår med stadig dårligere forbindelser.

De demokratiske regjeringene i Latin-Amerika frykter også at kuppet kan senke terskelen for kupp på kontinentet igjen, og de militære blir derfor fordømt av alle land i Latin-Amerika, også konservative ledere som Colombias Alvaro Uribe.

Michelleti og de militære ignorerte imidlertid det internasjonale presset.

– Vi respekterer alle og ber bare om at de respekterer oss og lar oss i fred fordi landet er på vei mot frie og åpne valg i november, sa han.

Han insisterte på at kuppet var lovlig og anklaget Zelaya for å krenke grunnloven ved å arrangere en folkeavstemning som høyesterett sa var grunnlovsstridig. (©NTB)