Gir ikke opp kampen for billig frukt

 
<pMatmomsen seiler igjen opp som stridstema i regjeringen. Tilhengerne av nullmoms på frukt og grønt har ikke gitt opp kampen, men virkemidlet er ikke billig.</p

Fakta om matmomsen  
• Merverdiavgiften eller momsen i Norge er på 25 prosent for varer og tjenester og 14 prosent for næringsmidler (unntatt tobakk og alkohol). I 2007 var inntektene fra merverdiavgiften om lag 184 milliarder kroner. Anslagsvis 9 milliarder kroner kom fra moms på mat og drikke.
• Dersom staten økte satsen for merverdiavgift fra 14 til 25 prosent for næringsmidler, ville de inntektene ha gått opp med 7,6 milliarder kroner hvert år. Provenytapet av nullsats på frukt og grønnsaker vil være om lag 1,6 milliarder kroner årlig.
• Nullsats innebærer at virksomhetene ikke skal fakturere utgående merverdiavgift ved omsetning av frukt og grønt, men at de likevel får fradrag for moms på innkjøp.
(Kilde: Finansdepartementet) (©NTB)

Løftet som skal sikre et sunnere kosthold, vil koste staten 1,6 milliarder kroner årlig, viser tall NTB har hentet inn hos Finansdepartementet.

– Arbeidet med å fjerne momsen på frukt og grønt har ikke kommet så langt som ønskelig. Helse- og omsorgsdepartementet vil gjerne bruke avgiftssystemet til å gjøre sunne matvarer billigere. Det har vi ikke klart å få til. Vi bestemmer ikke alt, men samtidig har vi ikke gitt oss, sa statssekretær Ellen Birgitte Pedersen (SV) i Helse- og omsorgsdepartementet tidligere i uka.

Det innebærer trolig at tilhengerne tapte slaget om nullmoms på regjeringens budsjettkonferanse denne uka. Men det betyr ikke at statsbudsjettet blir fritt for endringer i merverdiavgiften.

Omstridt

Beregninger viser at staten taper 7,6 milliarder kroner årlig på halv matmoms, et tiltak som ble presset fram av Senterpartiet i 2001 og er meget upopulært hos Arbeiderpartiet og SV. Disse pengene kan komme godt med i statsbudsjettet for valgåret 2009.

– I dag er det bare matvarebaronene som har tjent på at det er halv moms på mat. Derfor går jeg inn for at matmomsen heves fra 14 til 25 prosent, sa SVs finanspolitiske talsmann Heikki Holmås til ANB i vinter da momsnivået sist var oppe til debatt.

Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen, som leder arbeidet med å spikre et nytt partiprogram, mener momsen i utgangspunktet bør være lik for alle varer og tjenester. Men til tross for at flere toneangivende Ap-politikere lenge har ment at den halve matmomsen må fjernes, gikk hun i vår langt i å frede den. Hensynet til Senterpartiet er forklaringen. Partiet vil ha svært vanskelig for å akseptere en dobling av merverdiavgiften på mat.

På Stortinget støtter både Venstre og Høyre en økning i matmomsen.

Bred støtte

Ideen om nullmoms på frukt og grønnsaker for å stimulere til bedre folkehelse, har også støtte hos deler av opposisjonen på Stortinget. Både Venstre og KrF ønsker økt moms på brus og fjerning eller kraftig reduksjon av momsen på frukt og grønt.

Nasjonalt råd for ernæring anbefalte allerede våren 2007 at produksjonsavgiften og momsen på brus burde dobles, og ba regjeringen samtidig innføre nullmoms på frukt og grønt. Et slikt grep vil redusere kostnadene forbundet med nullmoms betydelig.

Daværende helseminister Sylvia Brustad (Ap) sa hun skulle vurdere rådet fra ernæringsekspertene. Men lite er skjedd.

I stedet har dagligvarekjedene sørget for priskutt på epler, pærer og gulrøtter. Kiwi kunne i februar vise til at salget av slike varer hadde økt med 23 prosent etter at butikkene hadde redusert prisene tilsvarende momsen.

– Vi ser at dette virker på folks spisevaner, men dette er ikke en oppgave handelen kan løse alene. Det må en politisk endring til for å gjøre ordningen permanent, mener kjedesjef Per-Erik Burud. (©NTB)