Nå kan du sjekke vannkvaliteten på nettet

 Foto: Scanpix.
<pFor første gang kan alle sjekke miljøinformasjon på internett om kvaliteten på elver, innsjøer, grunnvann og kystvann i Norge.</p

Alt er samlet på ett sted i nettportalen http://vann-nett.nve.no/ der du kan sjekke kvaliteten på «ditt» badevann eller «din» fiskeelv.

– Folk flest er trolig mest opptatt av vannmiljøstandarden i områder der de bor eller har en egeninteresse, for eksempel en hytte. Men publikum vil også kunne sitte inne med kunnskap om vannmiljøtilstand som kan være viktig for myndighetene. Det er derfor lagt opp til at alle kan rapportere tilbake via e-post som går direkte til den ansvarlige fylkesmannen, sier senioringeniør Lars Stalsberg i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til NTB.

Dokumentasjon

Han håper publikum etter hvert også vil benytte muligheten til å legge inn bilder på nettportalen Vann-Nett.

– Dette vil gi en verdifull dokumentasjon til både forvaltning og publikum, sier Stalsberg.

Portalen vil bli stadig forbedret, men foreløpig kan man klikke på elver, innsjøer og kystvann for å få opp data om disse. Kartet er interaktivt og du kan zoome inn og ut og vandre rundt som i mange andre nettkartløsninger.

Rødt, gult og grønt

Vann-Nett viser at 23 prosent av norske elver, kystområder, innsjøer og grunnvann i dag har en risiko for ikke å tilfredsstille EUs vanndirektiv, som er ett av EUs mest omfattende miljødirektiver.

Nettstedet opererer med fargene grønt, gult og rødt slik man gjør i trafikken. Når en vannforekomst framtrer som rød på kartet, betyr det at den har en risiko for ikke å oppnå en økologisk god tilstand. Men det betyr ikke at vannet for eksempel i denne innsjøen er farlig å drikke eller å bade i, sier Stalsberg.

Man må skille mellom forurenset vann og sterkt modifisert vannforekomst (SMVF). Det siste vil si at forekomsten har fått endret karakter på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet. Dette gjelder i størst grad vassdrag med store vannkraftanlegg eller kystvann med havner eller fjorder med forandret ferskvannspåvirkning.

I tillegg vil inngrep som følge av samferdsel, landbruk, industri, urbanisering og vannforsyning kunne gi en vannforekomst status som SMVF. Felles for disse vanntilstandene er at miljømålet er noe redusert i forhold til naturlige vannforekomster.

Stort sett god kvalitet

53 prosent av vannforekomstene i Norge er klassifisert som grønne. Denne andelen vil sannsynligvis øke til rundt 65 prosent når den gule delen på 22 prosent med tiden blir klassifisert som enten rød eller grønn.

– Vannkvaliteten i Norge er stort sett god, og langt bedre enn lenger sør i Europa med mye tettere befolkning. I England for eksempel vil 96 prosent av vannressursene bli kvalifisert som røde. Det er en enorm oppgave for myndighetene å rense opp. Sverige, Finland og Østerrike ligner mer på Norge, sier Stalsberg.

Forurenset grunnvann

Mer og mer av drikkevannet lenger sør i Europa er truet av forurensing, spesielt grunnvannet. EU-kommisjonen har satt 2015 som et mål for at vanntilstanden skal være utbedret.

– Det er klart det koster å gjøre tiltak, men EU-direktivet har ført til at vi i forvaltningen samarbeider mye mer på vannsiden enn tidligere. Nå gjelder det å gjøre ting ordentlig fra begynnelsen, når inngrep som påvirker vannet vårt planlegges, understreker Stalsberg.

Han har selv jobbet fem måneder i EU-kommisjonen og kjenner det europeiske vannmiljøet innenfra. Selv om utbedringene muligens vil gå saktere enn planlagt, er det svært viktig at arbeidet er i gang. Målet er at alt vann skal ha best mulig økologisk tilstand. (©NTB)