Slik påvirket 22. juli-terroren journalistene
Noen journalister som dekket 22.juli-terroren har hatt økt risiko for posttraumatisk stress. Andre journalister har opplev profesjonell vekst. Les mer Lukk
– Under 22. juli-terroren var det mange sommervikarer som ble sendt ut. Fire av ti som rykket ut de første timene hadde mindre enn fem års erfaring. Mange av disse svarte at de følte mye skyld og skam da dette ble undersøkt åtte-ni måneder etterpå, forteller Trond Idås til forskning.no som først omtalte forskningen.
Idås er rådgiver i Norsk Journalistlag og skriver for tiden doktorgrad i utviklingspsykologi, hvor temaet er posttraumatisk stress og posttraumatisk vekst blant journalister.
Forskningen til Idås viser blant annet at journalistene som dekket 22. juli har blant annet følt skam for at de har stilt for invaderende spørsmål til ofre og pårørende.
Naturkatastrofer og grusomme overgrep
Forskningen baserer seg på journalister som har dekket naturkatastrofer, terrorhandlinger og rettssaker om grusomme overgrep mot barn.
Blant annet 22. juli-terroren, tsunamien i Sørøst-Asia, Alvdalsaken eller Baneheiasaken viser at flere av journalistene har vokst på jobben.
De som har størst risiko for stressreaksjoner, har også størst sjanse for vekst, ifølge Idås.
– Selv om de har mareritt i lang tid etterpå og viser alle tegn til posttraumatisk stress, oppgir de fleste at de er glad de fikk være med og dekke sakene. Og de vil gjerne dekke flere slike saker, sier Idås.
Les også: – Stress kan være nyttig
Opplever personlig vekst
På spørsmål om journalistene hadde opplevd personlig og profesjonell vekst, svarte mange av journalistene ja.
Det som skiller personene som hadde opplevd vekst fra de som slet med posttraumatisk stresser forklarer Idås ofte handler om anerkjennelse på jobben og bearbeidelse.
– Vi ser at det å få anerkjennelse for jobben de har gjort, er svært viktig. Denne faktoren alene forklarer mer enn 20 prosent av variasjonen i posttraumatisk vekst blant journalister, forteller Idås og sier det beste er å sette av tid til å diskutere med kolleger på jobben etterpå.
– Problemet er de som er redd for å snakke om ettervirkninger, ofte av frykt for ikke å få dekke lignende saker senere. De er i risikosonen for at stressreaksjonene skal bli helseproblemer, forklarer Idås.
Les også: – Angst kan komme av sinne eller sorg