Sykkelen splitter oss

Fornuftig fremkomstmiddel i hverdagen, men også leketøy og en turkamerat.

Sykkelen har gitt glede, frihet og fart til mange siden den slo igjennom på 1800-tallet. Men i like lang tid har sykkelens plass i trafikken vært et hett tema, skriver forlaget om den ferske boken til NTNU-historiker Magne Brekke Rabben. Boken presenteres på Litteraturhuset i Trondheim i kveld, skriver Finansavisen.

Ved siden av doktorgraden har Rabben i mer enn to år gravd seg ned i arkivene for å se hva de forteller om sykkelens liv i Norge.

Sykkelen splitter og forener oss, men så og si alle har et forhold til den, er en av Rabbens konklusjoner.

Les også: Her blir det stjålet flest sykler

Både for rask og for treg

– Hvorfor trenger vi denne boken nå?

– Av to grunner. Ambisjonen er at boken skal være et nytt bidrag til å forstå fortiden. Ved å studere historien gjennom sykkelen, får vi frem nye perspektiver.

– Det andre er å vise hvordan sykkelen har vært kontroversiell helt fra starten, og at den sykkelkulturen vi har i dag har en historisk forklaring.

– Hvorfor er den kontroversiell?

– Sykkelen er et fleksibelt fremkomstmiddel, men den er en hybrid. Den er et kjøretøy, men i biltrafikken oppleves den som for treg. Samtidig kommer du raskere frem enn å gå, og dermed oppleves den som farlig for andre trafikanter. De første årene var det hestene som ble skremt.

Les også: Så ofte bør du bytte sykkelhjelm

– Studie i tapte muligheter

– Hva har overrasket deg mest i arbeidet med boken?

– Det ene er nettopp graden av kontrovers. På 1890-tallet ble sykling diskutert på Stortinget, og det var opphetet debatt.

– Det andre handler om tilrettelegging for sykling. Ser du på byplanleggingen fra mellomkrigstiden og frem til i dag, er det en studie i tapte muligheter.

– København og Amsterdam regnes som forbilder for norske sykkelbyer. Kan vi komme dit i Norge?

– Ute på landet blir aldri sykkelen fremkomstmiddel nummer én. Men i byene kan det skje mye.

– Får man bedre sykkelkultur gjennom bevilgninger, eller handler det hva som foregår oppe i trafikantenes hoder?

– Det må sees i sammenheng. Dels får du den sykkelkulturen du bygger for. I Norge er det lov å sykle på fortauet, og hvis du bygger bedre infrastruktur, kan du også regne med at syklistene oppfører seg bedre. Samtidig stilles det mye strengere krav til syklister i en by som København.

– Elsykkelen: Latmannssykkel, hype eller genialt og fremtidsrettet fremkomstmiddel?

– Jeg vil ikke kalle det en latmannssykkel, i hvert fall. Det geniale med elsykkelen er at den har gitt mange muligheten til å komme seg fra A til B med et annet fremkomstmiddel enn bilen.

Saken er først publisert i Finansavisen torsdag 07.09