Russland trapper opp anti-norsk retorikk

Russland har trappet opp både retorikken og reaksjonene mot Norge, kort tid etter at utenriksminister Sergej Lavrov besøkte Kirkenes i forbindelse med frigjøringsjubileet.
Russland har trappet opp både retorikken og reaksjonene mot Norge, kort tid etter at utenriksminister Sergej Lavrov besøkte Kirkenes i forbindelse med frigjøringsjubileet. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det russiske utenriksdepartementet angriper nå stadig oftere Norge. – En markant endring, påpeker Russland-ekspert Julie Wilhelmsen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fredag denne uken starter det russiske forskningsskipet «Mikhail Somov» seismiske undersøkelser innenfor Norges økonomiske sone rundt Svalbard.

Og for knappe to måneder siden sendte Norge gratulasjoner til den russiske utenriksministerens 70-årsdag.

Men under dette skinnet av normalitet ulmer det. I slutten av april rettet både utenriksminister Sergej Lavrov og den markante pressetalskvinnen for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, markante angrep mot Norge.

Det fikk ABC Nyheter til å henvende seg til om den russiske ambassaden i Oslo for å spørre om det norsk-russiske forholdet har forverret seg den siste tiden.

«Vi har ingen ytterligere kommentarer til det som ble sagt av Russlands utenriksminister og utenriksdepartementets pressetalskvinne», er svaret.

– Før ble Norge fremstilt som en partner Russland kunne stole på, men det har skjedd en markant endring, konkluderer Russland-ekspert Julie Wilhelmsen fra NUPI.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Norge fremstilles ikke bare som en nyttig idiot for USA og Nato, men til og med som en bevisst pådriver for å invitere allierte inn i Nordområdene som tidligere var et lavspenningsområde, sier hun til ABC Nyheter.

Lavrovs første stikk

Det første stikket kom fra utenriksminister Lavrov.

Under en diskusjon i Moskva 21. april – som senere ble oversatt og offentliggjort på det russiske Utenriksdepartementet (UD) sine nettsider – svarer Lavrov på spørsmål om Russland vurderer å samle andre land i en koalisjon mot det som skal være norske brudd på Svalbard-avtalen:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Jeg er enig. Vi har faktisk aldri avvist det».

Lavrov sier at Russland ikke har klart å etablere en konstruktiv dialog med Norge, og at hans motpart, den norske utenriksministeren Ine Eriksen Søreide, ikke har svart på konkrete bekymringer i brev fra februar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener enkelte land skyver Russland foran seg i spørsmålet om utnyttelse av ressursene på Svalbard, mens andre håper at norsk motstand mot turistprosjekter og kullproduksjon i Barentsburg skal få russerne å trappe ned på øygruppen.

Søreide svarte Lavrov 12. februar. I et brev viste hun til at Sovjetunionen anerkjente Svalbard som norsk område allerede i 1924, før landet sluttet seg til svalbardtraktaten i 1935 (som igjen er fra 1920).

Den norske utenriksministeren svarte også at russiske selskaper og borgere behandles som alle, men at tillatelser bare blir gitt innenfor norske lover og rammer.

Men hun avviser samtidig et russisk forslag om eksklusive konsultasjoner om reguleringene på Svalbard:

«Slike konsultasjoner gjennomfører Norge heller ikke med andre stater».

Men to måneder senere tok Lavrov altså opp Svalbard-spørsmålet igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

–Aktivt anti-russisk

Og to dager etter Lavrovs stikk overtar pressetalskvinnen hans, Maria Zakharova, stafettpinnen:

«Det er uheldig at dette landet spiller en heller aktiv rolle i alle anti-russiske scenarioer», sa hun om Norge under sin pressebriefing.

Zakharova mente hundrevis av år med godt naboskap var ofret for utenlandske interesser, inkludert økonomiske. I tillegg hadde den militære opprustningen rettet mot Russland tatt fart.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Vi ber Oslo om å tenke seg om denne destruktive tilnærmingen til fordel for et langsiktig samarbeid basert på gjensidig respekt», sa Zakharova.

Hun mente Norge var aktive deltagere i USA og Natos skremselpolitikk mot Russland:

«Landet bygger stadig opp sin militære kapasitet, åpner treningssentre for sine allierte, utvider forhåndslagring av våpen og utstyr for US Marines , og avholder regelmessig enorme øvelser. Norge arbeider også for at ikke-allierte land som Finland og Sverige, skal inkluderes».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og dette kom bare seks dager etter at hun offentliggjorde en russisk protest mot at den norske Kystvakten hadde bragt opp en russisk tråler i fiskerivernsonen rundt Svalbard.

«Vi har flere ganger informert Norge om at Russland ikke anerkjenner den såkalte fiskerivernsonen rundt Svalbard», sa Zakharova, ifølge nyhetsbyrået Tass.

Mer Nato i nordområdene

– Det er ikke veldig overraskende at det kommer slike uttalelser fra russisk side, sier NUPI-forskeren Julie Wilhelmsen.

– De siste årene har Russlands fremstilling av Norge som nabo og aktør endret seg ganske drastisk.

De russiske reaksjonene har endret seg særlig etter 2016, mener hun, og viser til at det sammenfaller med endringer i norsk politikk.

– I tråd med tiltakene for å styrke forsvaret av Norge de siste fem årene har Norge tidvis snakket med to tunger, noe Russland selvsagt får med seg. På den ene side sier myndighetene at alt er som før og at Norge fortsatt opprettholder sine selvpålagte restriksjoner og balansen mellom avskrekking og beroligelse. Men samtidig sies det at Norge skal bli Nato i nord i enda større grad. Norge skal ha mer alliert trening og tilstedeværelse enda lenger nord.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man har vel egentlig også opprettet amerikanske baser i Norge, selv om de er på rotasjonsbasis, noe man ikke engang hadde under den kalde krigen.

Wilhelmsen viser også til Norge har arbeidet for at store NATO-øvelser som Trident Junction med 50.000 deltakere skal foregå på norsk jord, og invitert amerikanske hangarskip til å seile nordover som del av denne øvelsen. I begynnelsen av mai i år avholdt Storbritannia og USA en maritim øvelse i Barentshavet, en øvelse hvor Norge ikke en gang deltok, påpeker hun.

– Og det kom akkurat nyheter om at Norge bidrar til USAs utviklingen av såkalte hypersoniske raketter.

– Eskalerende tendens

I forbindelse med frigjøringen av Finnmark i oktober 2019 kunne Ine Eriksen Søreide og Sergej Lavrov møtes i Kirkenes, snakke direkte sammen og avholde et konstruktivt møte som tilsynelatende bekreftet gode norsk-russiske relasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men relasjonen er generelt svært anspent. For Russland er jo det sikkerhetspolitiske det viktigste i nord, påpeker Wilhelmsen.

– Tidligere ble Norge svært sjelden nevnt av russisk UD. Nå skjer det hver gang det tas militære skritt i nord. Det er en eskalerende tendens, både retorisk og konkret.

Nupi-forskeren trekker også fram konkrete tiltak som iverksettes fra russisk side, i tillegg til de truende kommentarene:

– Under Trident Juncture gjennomførte Russland plutselig skyteøvelser i norskehavet, lenger sør enn de noen gang har gjort. Etter Storbritannia og USAs øvelse kunne vi lese om russiske fly som passerte langs Norskekysten. Dette er ikke et normalt samhandlingsmøster hvis man sammenligner med de siste 30 årene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Norge har valgt en annen linje enn den man førte overfor Sovjetunionen. Da ga den tydelige forankringen i Nato avskrekking, men streng overholdelse av de selvpålagte restriksjonene beroligelse, mener hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Et flashback

Nato snakker igjen om å stanse russiske ubåter i havområdene mellom Storbritannia og Grønland, den såkalte GUIK-linjen.

–Absolutt et flashback til 80-tallet. I det store bildet er vi tilbake i en lignende dynamikk som den vi hadde under den kalde krigen, det er en oppadgående spiral som det er noe absurd med, sier Wilhelmsen som fortsetter:

– Ja, Putins Russland er autoritært, hissig og ambisiøst, men reelt sett er jo Russland langt svakere enn Nato og det er ikke sannsynlig at Russland har offensive intensjoner i nord utover det å beskytte russisk suverenitet. Det er feil å sammenligne Norge med Russland og si at forholdet er militært asymmetrisk i favør av Russland, Norge er jo Nato.

– Norge jobber aktivt for å holde Nato samlet, og for å sikre at USA skal komme Norge til unnsetning hvis noe skjer. Det er en åpenbar og forståelig logikk.

– Men samtidig integreres nå Norge så tett i USAs militærmaskin at spillet i forhold til Russland blir farlig. Sett fra Moskva flytter USA stadig nærmere Russlands grenser. Dette er noe Russland sier de frykter og de er villige til å slå hardt tilbake