helseminister Bent Høie (H) og direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg under en pressekonferanse om coronaviruset. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
FHI frykter «store negative ringvirkninger» av ny coronastrategi
Folkehelseinstituttet advarer mot konsekvensene av en strategi der målet er å kvele coronaepidemien helt.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I en ny risikovurdering tegner Folkehelseinstituttet (FHI) opp tre ulike strategier for kampen mot coronaviruset.
Den mest ambisiøse av disse kalles «undertrykk» og går ut på at epidemien skal kveles så snart som mulig. FHI legger da til grunn at tiltakene som settes inn mot viruset, er så sterke at hver person som smittes av viruset i Norge, i snitt smitter færre enn én ny person.
Tirsdag bekreftet statsminister Erna Solberg (H) at det er nettopp denne strategien regjeringen har valgt.
Store utfordringer
Men undertrykkelsesstrategien fører med seg store utfordringer.
I notatet fra FHI påpekes det at en slik strategi vil kreve svært omfattende og langvarige tiltak for å redusere kontakten mellom mennesker. «Flere av tiltakene kan få store negative ringvirkninger for individ, særlig andre grupper av syke, virksomheter og samfunn», advares det.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFHI framhever også at det vil bli svært vanskelig å finne akkurat de riktige tiltakene uten at det får «unødvendig store negative ringvirkninger for individ og samfunn».
Strategien vil trolig kreve innovative tiltak for å spore smittede, og det vil bli nødvendig med nøye overvåking av nye tilfeller for å stoppe lokale utbrudd raskt.
Nordmenns utenlandsreising vil også måtte begrenses i lang tid.
Innsikt: Tre mulige forklaringer på hvorfor flere menn dør av coronaviruset
Færre syke, mindre press
Den store fordelen med å undertrykke viruset er at færre blir syke, og at presset på sykehusene blir lavt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAlt i alt ser FHI for seg at 5–10 prosent av befolkningen blir smittet av coronaviruset i et slikt scenario. Men kampen mot epidemien vil kunne vare lenge, med konstant risiko for at viruset kan blusse opp igjen.
– Det være behov for tiltak til man får vaksiner, som i beste fall er om halvannet år, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenUtvikling av vaksiner kan også ta lengre tid, hvis det lykkes i det hele tatt, advarer hun.
Frykter motbør
FHI gjør det også klart at en slik strategi vil kreve sterk gjennomføringskraft i møte med en befolkning, et næringsliv og et sivilsamfunn som vil få tunge byrder av tiltakene, uten at nytten av dem er særlig synlig.
«Krav om lettelser i tiltakene kan komme», skriver FHI i sitt notat – og spørsmål om de svært inngripende tiltakene har for lengst meldt seg.
Hytteforbudet har opprørt mange, og tirsdag ble årets hyttepåske avlyst.
Langt mer alvorlig er konsekvensene tiltakene har for norsk økonomi. 291.000 personer, eller 10,4 prosent av arbeidsstyrken, er nå arbeidsledige.
På individnivå kan situasjonen bli vanskelig både for sårbare barn og for pasienter med andre lidelser.
Allerede 17. mars ble det klart at norske sykehus har utsatt en rekke planlagte operasjoner for å frigjøre plass til det ventede innrykket av coronapasienter.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Valget kan utsettes
De to andre strategiene FHI beskriver, har fått navnene «slipp» og «brems».
Den første beskrives et frislipp med ukontrollert spredning av viruset. I et slikt scenario regner FHI med at 40–70 prosent av befolkningen blir smittet i løpet av få måneder, med katastrofale følger for sykehusene.
I «brems»-strategien settes det inn tiltak for å sikre at viruset sprer seg så langsomt at sykehusene klarer å holde tritt.
FHIs vurdering er at valget mellom «brems» og «undertrykk» kan utsettes med én til tre uker med de tiltakene som allerede er på plass.
