Dette er en krig
<p8000 mennesker har mistet livet i Mexicos narkokrig de siste to årene. Amerikanske myndigheter frykter at landet kan kollapse.</p
Lørdag i Tabasco-provinsen: Tolv personer drept i et hevnoppgjør mot en politimann i Mexico. Seks av de drepte var barn.
Søndag: Sju tonn kokain ble beslaglagt på et skip som ble avskåret i internasjonalt farvann utenfor Mexicos stillehavskyst.
I løpet av 2008 ble 5.300 personer drept under narkokrigen i Mexico.
(©NTB)
Ciudad Juarez ved grensa til USA er den voldeligste byen i Mexico. Tirsdag angriper væpnede menn en politibil. En politisjef og to betjenter blir drept. Samme dag, i byen Reynosa nær Mexicogulfen, blir fire mistenkte narkotrafikkanter drept i løpet av en fire timer lang skuddveksling med politiet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTortur, halshogginger og terroraksjoner har blitt dagligdags i deler av Mexico etter at president Felipe Calderon i 2006 satte inn soldater i kampen mot narkokartellene.
- Dette førte til en regelrett krig mellom det militære og narkokartellene, og kartellene imellom, sier førsteamanuensis Benedicte Bull ved Senter for Utvikling og Miljø ved Universitetet i Oslo. Hun er leder for Latin-Amerikanettverket NorLARNet.
Ciudad Juarez og Reynosa ligger i den voldeligste transittruten for kokain fra Sør-Amerika til USA. Rivaliserende narkokarteller utkjemper en blodig krig om kontroll med handelen.
I 2008 ble 5300 mennesker drept, selv om 36.000 soldater var satt inn i offensiven mot kartellene.
- De første par månedene i år er situasjonen ytterligere forverret, sier Bull, som har fulgt utviklingen i Mexico tett og har politikk og utvikling i regionen som et av sine spesialfelt.
Les også: Løste opp 300 i syrebad
Les også: Ni halshogd i Mexico
Over 8000 mennesker har blitt drept de siste to årene.
Les også: General torturert og drept
Narkomafiaen har systematisk rammet politifolk og deres familier. Samtidig har de tatt i bruk rene terrorstrategier, som da nasjonaldagsfeiringen i byen Morelia ble bombet i september.
- I løpet av fjoråret så man stadig oftere bruk av terrorteknikker, også mot offentlige steder. Bombingen i Morelia var antakelig ment som et signal til presidenten, som er fra delstaten der byen ligger, sier Bull.
Og terroren virker. I byen Villa Ahumada på grensa til USA sa hele politistyrken opp etter at kartellets leiesoldater i fjor tok livet av politisjefen, to betjenter og tre sivile innbyggere.
Mafia-hær
De to største kartellene er Sinaloa og Gulf. Det finnes også mindre grupperinger, og de utkjemper territorialstrider seg imellom. Kartellene har etablert sine egne grupper med soldater, «sicarios». Sinaloa har «Los Negros», Gulf-kartellet «Los Zetas.»
- Disse er kartellenes «soldater», og rekrutterer blant militære avhoppere, veteraner og politifolk, sier Bull.
Kartellenes soldater har tatt i bruk militære våpen som granater, rakettkastere og automatgevær. Også tidligere spesialsoldater fra Guatemala har blitt leid inn av mafiaen.
Mexicos egen våpenlovgivning er relativt streng, men på amerikansk side av grensa ligger minst 6600 amerikanske våpenbutikker innen 160 kilometer fra Mexico. Mer enn 90 prosent av våpnene i Mexico stammer fra USA.
En kollaps av staten?
Med egne soldater, militære våpen og trening behandler kartellene grensebyene som eget territorium. Den amerikanske hæren legger hvert år frem rapporten Joint Operating Environment. Fjorårets rapport blinket ut Pakistan og Mexico som stater i fare for «brå kollaps» de nærmeste åra.
- At meksikanske myndigheter mangler monopol på makt i deler av landet er det liten tvil om. Det mexicanske statsapparatet er heller ikke noe strålende eksempel på en legitim makt, med utbredt korrupsjon og menneskerettighetsbrudd, sier Bull.
- Det som skjer nå kan tolkes på en av to måter, enten at situasjonen er totalt ute av kontroll, eller mer optimistisk at man er inne i et slags sluttspill.
Korrupsjon
- Narkokartellene vokste frem i skyggen av den tidligere ettpartistaten, og etter demokratiseringen fra år 2000 har kartellene blitt mestere i det demokratiske spillet. De betaler kandidaters valgkamp, og forventer tjenester og beskyttelse når vedkommende har blitt valgt, sier Bull.
Nylig ble Noe Ramirez Mandujano, som var landets øverste sjef for kampen mot narkotika fra 2006 til 2008, pågrepet. Han er mistenkt for å ha mottatt 450.000 dollar i måneden i bestikkelser fra narkobander.
- Korrupsjonen går helt til topps i det mexicanske samfunnet, sier Bull.
USA har verdens største kokainforbruk, og Mexico er det største transittlandet. Også det europeiske markedet har vokst de siste åra. Handelen er enormt innbringende. Også det interne markedet i Mexico har vokst betydelig, og ført til kamp om kontroll med lokal distribusjon.
Artikkelen fortsetter under annonsenDa de store colombianske kartellene ble knust tidlig på 90-tallet ble handelen fragmentert. Meksikanske kartell overtok store deler av smuglerutene, og smuglingen fortsetter med stadig mer avanserte metoder. Narkotrafikkantene tar i bruk småfly, lastebiler og magesekken til mennesker for å bringe det hvite pulveret til torgs. De siste åra har også små, hjemmelagde ubåter med GPS-utstyr blitt tatt i bruk til smugling langs kysten.
Toppsjef på frifot
- Myndighetene har hatt et visst hell med strategien mot narkokartellene, på tross av den økte volden, sier Bull.
Flere høytstående mafialedere er pågrepet, og det er gjort store beslag av penger, våpen og narkotika. Samtidig er noen av de virkelig store haiene, som Sinaloa-kartellets leder Joaquin Guzman, fremdeles på frifot. Narkokrigen har også ringvirkninger i regionen. I nabolandet Guatemala pågår en strid mot colombianske og meksikanske narkogjenger som etablerer seg i områder der myndighetene ikke har kontroll.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Den meksikanske regjeringen ser de kriminelle organisasjonene som en trussel både mot nasjonal sikkerhet og innbyggernes sikkerhet. Gruppene har klart å infiltrere enkelte institusjoner og korrumpere visse samfunnssegmenter, skriver Mexicos ambassadør til Norge, Martha Bárcena Coqui, i en e-post til ABC Nyheter.
I en redegjørelse 10. februar sa den meksikanske innenriksministeren Fernando Gómez Mont at de kriminelle gruppene i enkelte regioner har «satt inn en total offensiv mot samfunnet. [enkelte steder er de kriminelle gruppenes] ressurser større enn statens.»
- Den militære innsatsen er underordnet, og soldater settes kun inn dersom de sivile myndighetene ber om det. Regjeringen antar at bruken av soldater vil være midlertidig, og det er kun et element i den totale strategien for å garantere offentlig sikkerhet i Mexico, skriver Coqui.