Prosjektleder Roar Brodal tok i mot nøkkelen fra tre barn som kom på scenen under seremonien i den nye operaen fredag. Foto Lise Åserud / SCANPIX
Nøkkelen til Operaen
I fem år har 8000 arbeidere fra 700 firmaer fra 25 land jobbet med å bygge Operaen. Fredag kunne de overlevere huset til operasjef Bjørn Simensen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
En uke før den offisielle åpninga, ble nøkkelen til Norges nye signalbygg overlevert Den Norske Opera og Ballett. Men selv om alle talerne lovpriste alle involverte parter, og selv om prosjektet kom i land både på tid og budsjett (fire milliarder kroner), måtte nøkkelen gå en lang stafettvei før den havnet i Simensens hender.
Syklet inn på scenen
Som et slags symbol over Operaen som fremtidens hus til glede for kommende generasjoner, kom tre små barn inn på scenen, med nøkkelen trygt plassert på lasteplanet til sykkelen en av dem kom trillende inn på. Deretter gikk nøkkelen på rekke og rad til Statsbyggs prosjektdirektør Roar Bjordal , Statsbyggs direktør Øyvind Christoffersen, Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, kulturmininister Trond Giske og Opera-direktør Bernt Bauge før den havnet i nypene til Bjørn Simensen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Huset vil forandre omverdenens bilde av Norge, og vårt eget bilde av oss selv, proklamerte Simensen som bifalt de andre talernes påstand om at Operaen ikke bare er Norges viktigste kulturbygg siden Nidarosdomen, men at huset kanskje også er verdens fineste opera.
- Litt forenklet kan man si at byggingen har pågått i 20 år. De ti første gikk med til å få fram en løsning, mens de ti siste er blitt brukt til å få bygget på plass. Det er heller ingen grunn til å legge skjul på at vi har lært av de feilene og erfaringene andre moderne operahus har gjort, samtidig som vi har brukt de nye operahusene i Helsinki, København og Gøteborg som referanser, sa Simensen.
Et moderne signalbygg
Giske la i sin tale vekt på kulturens rolle i det moderne Norge, og Operahuset som symbol på hvordan Norge skal stå fram.
- Kulturen vil få større plass i morgendagens samfunn, og Operaen er et signalbygg som internasjonalt sammenliknes med Sydney-operaen. Dette setter Norge på kulturkartet, og nå må vi sørge for å fylle huset med innhold, uttalte Giske og tilføyde:
- Da byggingen av operaen startet i 2003, fikk jeg en datter. Når hun nå er fem år og bygget er åpnet, gir det meg et perspektiv på hvordan framtidige generasjoner i Norge skal kunne få glede av den nye Operaen.
