Når fugler blir farlige

<p>FUGLEFRYKT: Sykelig frykt for fugler, såkalt ornitofobi, er vanligere enn folk flest er klar over, og Hitchcocks klassiske skrekkfilm fra 1963, «Fuglene», hjalp ikke i så måte. (Fuglefoto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix)</p>
FUGLEFRYKT: Sykelig frykt for fugler, såkalt ornitofobi, er vanligere enn folk flest er klar over, og Hitchcocks klassiske skrekkfilm fra 1963, «Fuglene», hjalp ikke i så måte. (Fuglefoto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix)

For noen er fugler små, elskelige skapninger. Andre blir skrekkslagne bare ved synet av dem. For noen tar fuglefrykten helt overhånd, og utvikler seg til en lammende lidelse som er vanligere enn folk flest er klar over.

Vi mennesker er skrudd sammen sånn at vi føler frykt i situasjoner der det er naturlig. Hadde vi ikke gjort det, hadde vi neppe overlevd som art. Det er naturlig og rasjonelt å føle frykt hvis du er på sopptur og nesten tråkker på en huggorm som ligger sammenkveilet og er klar til hugg. De fleste mennesker gjør det.

Noen utvikler imidlertid frykt for ting det ikke er rasjonelt å være redd for. Som for eksempel fugler. En flokk duer skader jo ingen. Likevel går enkelte, som moteblogger Tsutsumi Hoang og programleder Ida Fladen, lange omveier for å unngå dem, og de er ikke alene.

I ekstreme tilfeller slutter folk som er redde fugler kanskje å gå ut, for å være helt sikre på å unngå det de frykter aller mest. Da har frykten utviklet seg til en fobi. Den har blitt en psykisk lidelse som går ut over livskvaliteten. På fagspråket kalles det ornitofobi, og det er vanligere enn folk flest er klar over.

Hjernen beskytter oss

SKREMMENDE: For noen er dette et skremmende syn, og noe de vil forsøke å unngå for enhver pris. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix)
SKREMMENDE: For noen er dette et skremmende syn, og noe de vil forsøke å unngå for enhver pris. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix)

Ornitofobi er en såkalt spesifikk fobi. Spesifikke fobier er knyttet til helt bestemte ting, som slanger, edderkopper, mørke – eller fugler i dette tilfellet. I motsetning til såkalte situasjonsbestemte fobier, som angst for høyder og lukkede rom, er dyrefobier noe som gjerne starter tidlig i barndommen.

– For å forstå ornitofobi og andre fobier, må vi begynne med hjernen. Hjernen er innrettet sånn at den forsøker å beskytte oss mot ting som kan være farlige for oss, som slanger og edderkopper. Dette har skjedd igjennom en evolusjonær prosess. Så er hjernen såpass fleksibel at den kan tilpasse seg nye situasjoner. Den kan lære seg å oppfatte nye farer som ikke fantes eller var noen trussel i steinalderen. Slik kan noen for eksempel utvikle en sterk frykt for å få mobiltelefonen eller pc-en sin hacket, sier psykologspesialist Kjetil Mellingen, som arbeider ved Angstpoliklinikken på Gaustad sykehus.

Les også: – Nordmenn er reddest i Norden

Skremmende barndomsminne

Fuglefobi er en slik tillært frykt, og som regel starter det med et

skremmende barndomsminne:

PSYKOLOGSPESIALIST: Kjetil Melling er psykologspesialist, og jobber ved Angstpoliklinikken på Gaustad sykehus.
PSYKOLOGSPESIALIST: Kjetil Melling er psykologspesialist, og jobber ved Angstpoliklinikken på Gaustad sykehus.

– Kanskje gikk du inn i en flokk med duer som barn, og ble overveldet og skremt da hele flokken lettet. Hjernen, som er innrettet på å beskytte oss mot farer, tar ingen sjanser, og lagrer minnet. Neste gang du ser en flokk fugler, «husker» hjernen den skremmende opplevelsen fra tidligere, minner deg på den, og resultatet er kanskje at du snur og går en annen vei for å unngå den potensielle faren. Og da er vi ved kjernen av problemet. Fobier utvikles og opprettholdes ved at vi unngår det vi er redde for, fortsetter Mellingen.

Ved å unngå det du er redd for, får ikke hjernen mulighet til å korrigere og justere det opprinnelige skremmebildet. Hadde du klart å fortsette forbi flokken, hadde du kanskje fått en erfaring som justerte ditt opprinnelige bilde av fugler som noe skremmende. Etter ytterligere nye, positive erfaringer, ville hjernen til slutt ha konkludert med at fugler ikke er farlige likevel. Ved å unngå fugler helt, kan du isteden stå i fare for å utvikle fobisk angst – som er ekstremvarianten av vanlig frykt.

Les også: Disse kommunene bruker fugler som våpen

Lammende lidelse

– Hjernen er også skrudd sammen slik at vi gjerne blir redde for ting som ligner det vi allerede frykter. Slik kan frykten spre seg som ringer i vannet til stadig nye områder. Til slutt er det kanskje så mange ting vi unngår at det virker lammende. Da går det over til å bli en psykisk lidelse, sier psykologspesialisten.

Heldigvis er fobier, og da særlig spesifikke fobier som ornitofobi, ganske enkle å bli kvitt.

– Behandlingen består i at man gradvis utsetter seg for det som er skremmende, såkalt eksponeringsterapi. For å avlære hjernen og få frykten ned på et normalt nivå, er det viktig å gå sakte fram. Først starter man kanskje med å se på bilder av fugler. Så ser man kanskje en film. Til slutt skal pasienten kanskje løpe gjennom en flokk med fugler for å utfordre angsten maksimalt, sier Mellingen.

Les mer: Slik blir du kvitt fobier

Var selv redd stankelbein

Selv om det finnes god behandling for denne typen fobier, er det likevel mange som kvier seg for å søke hjelp. Det kan være flaut og skambelagt å føle frykt for fugler og andre – for andre – harmløse skapninger.

Da er det kanskje greit å vite at du ikke er alene. Ornitofobi er faktisk en av de vanligste spesifikke fobiene vi har, og om lag 15 prosent av oss utvikler en invalidiserende fobi i løpet av livet.

– Jeg kjenner meg godt igjen. Selv har jeg hatt en irrasjonell frykt for stankelbein, noe jeg husker at jeg synes var ganske flaut, avslutter psykologspesialist Kjetil Mellingen.

Les også: Her kan du studere fugler på trygg avstand

Skremte vannet av folk med fugler

Både den tidligere amerikanske presidenten George W. Bush og den britiske sangstjernen Adele er visstnok svært redde for fugler. Når de skal slappe av og kose seg med en film en lørdagskveld, setter de neppe på Alfred Hitchcocks klassiske skrekkfilm fra 1963, «Fuglene» . Den spiller nettopp på det at noe som i utgangspunktet er helt ufarlig, plutselig viser seg å være farlig likevel. Selv om det faktisk skjer innimellom at fugler går til angrep på mennesker.

Hvis du orker å se klippet under, som er selve klimakset i filmklassikeren «Fuglene», så står du neppe i fare for å utvikle ornitofobi:

Les også: Slik foregår merking av fugler

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden