Brende: Norge vurderer militær innsats i Irak

Utenriksminister Børge Brende (H) vurderer om Norge bør bidra militært mot IS i Irak. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)
Utenriksminister Børge Brende (H) vurderer om Norge bør bidra militært mot IS i Irak. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

USA har bedt Norge og flere andre land om å bidra militært i Irak. Foreløpig har ikke den norske regjeringen svart.

– Norge vurderer om vi skal bidra med militær kapasitetsbygging i Irak. Det kan for eksempel dreie seg om opplæring, sier utenriksminister Børge Brende (H) til NTB.

Han understreker at det ikke er aktuelt å delta med bakkestyrker eller i luftoperasjoner nå.

– Det er ikke til vurdering, sier Brende, som understreker at det heller ikke er aktuelt å forsyne irakiske styrker med våpen eller forsvarsmateriell.

Lover støtte

Den norske utenriksministeren var mandag i Paris der representanter fra 26 land diskuterte hva som bør gjøres med opprørsgruppen Den islamske staten (IS).

Les også: Ap vil vurdere forespørsler om å bidra militært i Irak

En felleserklæring fra konferansen, som omfattet alle de faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd, slår fast at irakiske myndigheter kan regne med nødvendig hjelp og «passende militær bistand» i krigen mot IS.

– Fra norsk side har vi prioritert humanitær bistand samt militær kapasitet i form av et Hercules-fly som har levert nødhjelp. Vi har ikke tatt stilling til om vi skal bidra på et bredere felt, sier Brende.

Ifølge utenriksministeren har henvendelsen fra USA kommet i løpet av de siste par-tre dagene. Han har ikke kommentert den offentlig før nå.

– Vi vil vurdere henvendelsen grundig og konsultere Stortinget før vi treffer en avgjørelse, sier han.

Tidligere på dagen sa statsminister Erna Solberg (H) at det til nå er kommet «antydninger» og ikke formelle henvendelser.

– Ikke i Syria

Forespørselen fra amerikanske myndigheter omfatter også humanitære bidrag, hjelp til å stanse kontantstrømmen inn og ut av Nord-Irak samt tiltak for å begrense omfanget av fremmedkrigere.

På alle disse områdene vil Norge bidra, understreker Brende, som legger til at Norge allerede er blant de største humanitære bidragsyterne i området.

Les også: Hollande: Ingen tid å miste i kampen mot IS

Ettersom det internasjonale militære engasjementet i Nord-Irak kommer som et resultat av en forespørsel fra landets myndigheter, er det ikke nødvendig med et eget FN-mandat for å oppfylle kravene i folkeretten.

Annerledes stiller det seg med angrep mot mål i Syria. Her foreligger verken et FN-vedtak eller en invitasjon fra regimet i Damaskus.

– Det folkerettslige mandatet for operasjoner i Syria er et spørsmål USA må avklare og svare på. Det er uansett ikke aktuelt for Norge å bidra til militær kapasitetsbygging i Syria, sier Brende.

Bred støtte

På Stortinget har regjeringen i utgangspunktet bred støtte for et eventuelt ja på forespørselen om å bidra militært. Bare SV sier nei.

– Det norske bidraget bør konsentreres om å gi store summer til humanitær hjelp, samt å ta imot flere flyktninger fra Syria og Irak, sier SV-nestleder Bård Vegar Solhjell til NTB.

NATOs avtroppende generalsekretær Anders Fogh Rasmussen slår på sin side fast at svaret på trusselen fra IS er militært og ikke politisk.

– Dette er en gruppe terrorister som det ikke er noen sjanse for å finne noen politiske løsninger med, sa Fogh Rasmussen i en tale i Brussel mandag.

At regjeringen åpner for militære bidrag i Irak er en tilbakevending til normal norsk sikkerhetspolitikk, mener professor Janne Haaland Matlary.

– Først og fremst er det forventet fordi Norge nesten alltid bidrar der allierte gjør det. Dessuten er dette en humanitær intervensjon som den i Libya, og Norge er en pådriver for dette i FN, sier hun til NTB.

Personvernpolicy