Lofoten tørrfiskmuseum:

Her er tørrfisken alt annet en tørr

Steinar Larsen åpnet Lofoten tørrfiskmuseum i 1993. Han driver det selv og guider gjester fra hele verden på en rekke ulike språk. Alle foto: Leni Aurora Brækhus

På tørrfiskmuseet på Å er den tradisjonelle fiskens historie god underholdning. Museumseier Steinar Larsen tryller frem den ene latterkula etter den andre fra sine gjester.

Å I LOFOTEN (ABC Nyheter): Ytterst i Lofoten på Moskenesøya, der Europavei 10 ender lengst vest, med Lofotveggen som bakteppe, ligger fiskeværet Å.

Blant Lofotens mange fiskevær, er Å et av de aller best bevarte. Her er hele anlegget tatt vare på, flere av bygningene er fredet og store deler av fiskeværet er gjort om til Norsk fiskeværsmuseum.

Mange rorbuer og fiskeforedlingsbygg er gjort om til turistovernatting, så her kan man praktisk talt bo i et museum.

I det idylliske fiskeværet, som pleide å tiltrekke seg flere hundre fiskere og andre arbeidere under lofotfiske, ligger også Lofoten tørrfiskmuseum.

Museet har blitt trukket frem som et «must see» i verdens største reiseguide «Lonely Planet». Hvert år kommer mellom 12.000-14.000 besøkende, i løpet av de tre sommermånedene museet holder åpent.

I disse dager er det ekstra travelt, noe positiv omtale også i Frankrikes største reiseguide har bidratt til, ifølge museumseier Steinar Larsen.

– For fire-fem dager siden hadde jeg 17 busser med besøkende på én dag. I dag kommer ni grupper fra cruiseskip, forteller Larsen da han tar ABC Nyheter i mot på brygga utenfor museet.

Det er morgen i fiskeværet og lukten av fjære ligger i lufta.

– One man show

Vel inne i museet, oppe i salen der besøkende fra hele verden får lære om norsk tørrfisk, viser han frem timeplanen for dagen: grupper fra Frankrike, Spania, Tyskland og Italia.

Museet åpnet Larsen sommeren 1993 etter at han selv hadde drevet med eksport av tørrfisk i 20 år. I tillegg til å utvikle og drive det, holder 67-åringen alle foredragene selv, på fransk, tysk, engelsk, italiensk og spansk.

– Dette er et one man show, sier museumseier Steinar Larsen, før han i neste øyeblikk innrømmer at han på ekstra travle dager gjerne får litt hjelp av kona.

– Hun hjelper meg når det skal være foredrag på to språk samtidig.

Se også: Regnbuen som kom som bestilt

– Tørrfisk er skøy

Larsen mener en av hemmelighetene bak suksessen er at de besøkende får høre om tørrfiskens historie og dens betydning på sitt eget språk. I tillegg prøver Larsen å gjøre det underholdende.

– Det skal være entusiasme og skøy! Jeg passer alltid på å knytte foredragene mine til landet de besøkende kommer fra. For eksempel forteller jeg alltid italienerne hvorfor de er så viktige for Lofoten, sier han og serverer begrunnelsen:

– Italia importerer tørrfisk herfra for 300-500 millioner kroner hvert år. Eksporten skjer på høsten, en tid da det ellers er lite å gjøre. I tillegg kommer mange italienske turister hit i august, når nordmenn er tilbake på jobb. Det forlenger sesongen for oss. Og de går ut og spiser på restaurant, selv om det er dyrt, for matkultur er så viktig for italienerne.

En tysker titter innom og stiller noen spørsmål om bensin og diesel. Samtalen flyter lett mellom de to på tysk. Latteren og smilet sitter løst hos Larsen.

– Jeg driver med båtutleie, forklarer han da tyskeren har gått.

– Og jeg leier ut rorbuer og driver vandrehjem.

– Det er nok å henge fingrene i. Det er alltid hyggelig på jobb her. Det er artig, men jeg merker jo at jeg har blitt eldre. Nå har hele sommeren gått til dette hvert år i 20 år.

Se også: Hundrevis av fugler okkuperer brygge i nord

– Har gjort alt selv

Spredt rundt i fiskeværet og rundt museet står det fortsatt mange såkalte hjellebruk, de karakteristiske trestativene som man henger fisken på når den skal tørke. Disse er fremdeles i bruk i tørkeperioden fra februar til april, forteller Larsen. Men det er ingen som driver med fiske på Å lenger.

– Å har blitt et sted for formidling av tradisjonell fiskekultur. Det synes jeg vi får til ganske bra. Vi har ingen bakgrunn i turisme, men vi har lært historien gjennom å gjøre ting selv.

– Så godt som alt jeg forteller om, har jeg gjort selv. Jeg har enda til gode å bli satt fast på et spørsmål om tørrfisk og tørrfiskproduksjon, sier han ubeskjedent.

Se også: Her er de rikeste i din kommune

Smeller tørrfisken i bordet

Is it open? roper noen nede i første etasje. Klokka har blitt 10.30 og de første cruiseskip-gruppene for dagen er på plass.

– Ja, ja, yes, roper Larsen tilbake.

– Er det fransk? C’est bon, c’est bon, roper han ut av døra mot en stor gruppe turister.

Museet fylles og gjestene slår seg ned i foredragsrommet. Da de har funnet sine plasser, smeller Larsen en tørrfisk i bordet.

– Silence, roper han på fransk og latteren brer seg i rommet.

Foredraget er i gang og Larsen legger ut om den tradisjonsrike fisken.

Flere latterkuler på rekke og rad beviser at 67-åringen har lykkes med å gjøre tørrfiskmuseet alt annet enn tørt.

Følg Yttersvingen i ABC Nyheter.

Personvernpolicy