Meny

Naturlig å granske PSTs bruk av domfelt informant

POLITI PÅ BEGGE SIDER: Under en demonstrasjon mot Israel i 2004 var PSTs infiltratør Christian Høibø blant demonstrantene. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
POLITI PÅ BEGGE SIDER: Under en demonstrasjon mot Israel i 2004 var PSTs infiltratør Christian Høibø blant demonstrantene. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
– Naturlig at EOS-utvalget gransker PSTs bruk av en infiltratør som er dømt for nedlasting av barnepornografi, sier advokat Jon Wessel-Aas.

Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene, EOS-utvalget, har bestemt seg for å granske Politiets sikkerhetstjeneste (PST) etter at Christian Høibø (32) sto frem som informant i et NRK-program.

«EOS-utvalget har på eget initiativ besluttet å undersøke påstander om politisk overvåking utført av PST og tjenestens bruk av den aktuelle kilden», heter det i en pressemelding fra utvalget.

Denne uken startet utvalget sine undersøkelser i denne saken.

Utvalgets leder, Eldbjørg Løwer, ønsker ikke å utdype om dette også innebærer en granskning av PSTs bruk av en infiltratør som i 2006 ble dømt til 20 dagers fengsel for nedlasting av barnepornografi.

EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer skal blant annet granske PSTs bruk av Høibø som kilde. Foto: NTB scanpixEOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer skal blant annet granske PSTs bruk av Høibø som kilde. Foto: NTB scanpix

– Vi skal se i registre og arkiver og hvordan PST har brukt vedkommende som informatør, sier hun til ABC Nyheter.

Infiltratører ikke lovregulert

Advokat Jon Wessel-Aas har vært leder av norsk avdeling av Den internasjonale juristkommisjon, og har også skrevet om den norske rettsstaten og PSTs  «forebyggende undersøkelser» i deres krig mot terror.

Les også: PST-agenten dømt for nedlastning av barneporno

Han mener utvalget bør se nærmere på at PST fortsatte å bruke Høibø i ventreorienterte (og senere også høyreorienterte) miljøer også etter at han var dømt.

– Ja, det vil for så vidt være naturlig, men så er EOS-utvalgets mandat strengt tatt begrenset til å vurdere om PST har hold seg innenfor dine formelle fullmakter - loven, sier Wessel-Aas.

Ettersom bruk av infiltratører som sådan ikke er lovregulert, vil EOS-utvalget først og fremst måtte se på hva slags informasjon PST har registret om enkeltpersoner, på grunnlag av infiltratørens arbeid, sier advokaten som i 12 år jobbet for NRK.

Det var for en måneds tid siden at Christian Høibø sto frem som informant for PST i NRK-programmet «Brennpunkt».

Han var tilknyttet tjenesten fra 2002 til 2012. I november 2005 tok FBI i USA kontakt med norsk politi og sa fra om at Høibø hadde lastet ned tildels grove barnepornografiske bilder ved tre anledninger. Etter ett års etterforskning ble han dømt til 20 dagers fengsel for dette.

Erkjente de faktiske forholdene

Han erkjente de faktiske forholdene, men ble ikke trodd av retten da han påsto at nedlastningen hadde skjedd for å legge en felle for en annen.

– Jeg går ut fra at PST var orientert om dommen fra 2006. Dette er en type forhold som vanlige personer vil holde godt skjult for offentligheten fordi det er sosialt stigmatiserende. Men det skaper også en situasjon hvor folk lett blir utsatt for press, påpeker Wessel-Aas.

– Vi får også se hva EOS-utvalget kommer med, men generelt er det slik at når PST eller andre i politiet bruker informanter som sitter med ting de ikke vil ha ut i det offentlige, så kan disse personene bli utsatt for press – og da tenker jeg ikke på de moralske sidene.

– Det kan være farlig og kan påvirke riktigheten av den informasjonen de leverer. Det kan også stille tjenestemenn eller andre lagelig til for hugg, påpeker han.

Les også: Infiltratør-påstander skaper debatt rundt PST

Et annet forhold er at dommen ville ha ødelagt ham som kilde i de venstreorienterte miljøene.

– Hadde det skjedd mens han hadde kontakt med oss, så hadde det vært eksklusjonsgrunn. Da hadde han blitt kastet med hodet og rævva ut, sier Monica Ustad som satt sentralt i Internasjonale sosialister (IS) i perioden Høibø infiltrerte organisajonen som i dag er en del av partiet Rødt.

Ustad sier at de ikke hadde kontakt med ham etter 2003.

– Betenkelig og problematisk

Advokat Jon Wessel-Aas trekker også frem at det er «betenkelig og problematisk» å bruke personer som opererer over grensen av det lovlige i sitt privatliv.

– For politiet kan det være en type informanter som man ikke kommer unna, men de kan skape problemer fordi de kan ha en egen agenda - de står i fare for å bli utsatt for press og handler derfor annerledes eller kan konstruere ting. Det blir problematisk.

Jeg vet det om ikke, men det kan være PST har tatt høyde for det og kryssjekket den informasjonen de har fått fra personen, sier advokaten.

– Det hele kommer på spissen fordi vi snakker om operasjoner i lukkede miljøer uten innsyn for offentligheten. Her ble han domfelt, men myndighetene står i fare for å komme i en situasjon hvor politiet ikke forfølger straffbare handlinger av egne interesser.

Les også: – Skjønner ikke hvorfor han står frem

Advokaten understreker det problematiske at politiets bruk av sivilister som informanter eller infiltratører ikke er lovregulert:

Men infiltrasjon er på mange måter like inngripende som romavlytting annet. Her bruker man en menneskelig mikrofon - som andre ikke vet om - i stedet for avlyttingsutstyr.

– Verken påtalemyndighetene eller domstolene er informert og kan fungere som en sikkerhetsventil. Beslutningen om bruk av slike informatører er med andre ord uten kontroll, og da bør man være enda mer forsiktig med å bruke sivilister. Dette er noe annet enn spaning, det handler om at noen gir seg ut for noen annen enn det de er, sier han.

– For folk i politiske miljøer som utsettes for dette - og i denne saken er det i all hovedsak snakk om helt lovlig virksomhet - så skaper dette mistillit innad.

– Det er veldig skadelig og kan ødelegge for denne type virksomhet, og da spiller det ingen rolle om noen i PST eller andre steder mener at samfunnet er bedre tjent uten. Slik kan man ikke tenke. Dette gjør at man står i fare for å miste spennvidden i det politiske spektrum.

Skaper rot hos politiet

Wessel-Aas var - som advokat for NRK - for syv-åtte år siden involvert i et «Brennpunkt»-program som politiet forsøkte å stanse.

Det ble sendt i kjølvannet av NOKAS-saken, og skapte stor debatt om politiets bruk av Christer Tromsdal som dobbeltagent og om det kunne føre til at han fikk en mildere behandling i de egne sakene han samtidig var siktet for.

– Bruken av slike informanter kan skape rot for myndighetene, og det kan påvirke politiet til å dekke over ulovligheter for ikke å ødelegge egne aksjoner eller omdømme.

– Myndighetene kan også bli bundet på en måte som gjør at man ikke følger opp kriminelle handlinger, selv om det ikke ser ut til å være tilfelle i denne konkrete saken, sier advokaten.

– Den gangen ble bruken av Tromsdal kritisert blant annet på grunn av faren det utsatte ham for. Om det var noen fare denne gangen, det vet jeg derimot ikke. Det var en sjanse PST tok. I tillegg var det jo et forhold som han selv kunne ivareta, sier Wessel-Aas.

Torsdag morgen forsøkte ABC Nyheter å få en kommentar fra enten Christian Høibø eller hans advokat, Frode Sulland, om EOS-utvalgets granskning sett i lys av dommen fra 2006.

Den henvendelsen er ikke besvart, men ABC Nyheter er kjent med at informasjonsrådgiver Jarle Aabø på vegne av Høibø og Sulland har henvendt seg til EOS-utvalgets leder. Aabø har også ringt til ABC Nyheters redaktør og forsøkt å forhindre ytterligere fokus på Høibøs dom fra 22. desember 2006.

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus