Alle gruppebilders far

Fotografiet av USAs «Liberty Bell» består av 25.000 soldater. 30.000 soldater ble benyttet til å lage våpenskjoldet i midten, mens 21.000 soldater trådde til for å gjenskape president Woodrow Wilson. Bildene ble tatt av fotograf Arthur Mole (1889-1983).
Fotografiet av USAs «Liberty Bell» består av 25.000 soldater. 30.000 soldater ble benyttet til å lage våpenskjoldet i midten, mens 21.000 soldater trådde til for å gjenskape president Woodrow Wilson. Bildene ble tatt av fotograf Arthur Mole (1889-1983).

<pFor snart hundre år siden fikk en britisk fotograf titusener av amerikanske soldater til å stille opp på verdens største gruppebilder.</p

(ABC Nyheter) Nesten hundre år før den amerikanske fotografen Spencer Tunick ble berømt for å fotografere hav av nakne mennesker, ble en engelsk fotograf kjent for å ta bilder av høyst påkledde folkemengder.

I tiden rundt første verdenskrig fikk den engelske fotografen Arthur Mole (1889-1983) flere tusen amerikanske soldater til å stille opp i kunstneriske formasjoner foran kamera.

18.000 soldater ble brukt for å danne Frihetsgudinnen. 12.000 av disse utgjorde gudinnens flamme. Foto: Library of Congres.18.000 soldater ble brukt for å danne Frihetsgudinnen. 12.000 av disse utgjorde gudinnens flamme. Foto: Library of Congres.

Sammen med fotografkollega John D. Thomas reiste Mole fra militærforlegning til militærforlegning for å skape sine banebrytende gruppebilder.

Resultatet ble en fantastisk koreografert bildeserie der levende mennesker utgjorde patriotiske symboler og ikoner som den berømte frihetsklokken (Liberty Bell) i Philadelphia, Uncle Sam , Frihetsgudinnen , USAs våpenskjold og president Woodrow Wilson.

Ned til minste detalj

Bildet av USAs tidligere presiden Wilson er i dag det kanskje mest kjente fotografiet til Arthur Mole, samtidig som det er beskrivende for Moles arbeid.

Bildet av presidenten ble tatt på Camp Sherman Chillicothe, Ohio i 1918 og kom i stand etter at Arthur Mole koreograferte 21.000 soldater og fikk dem til å stille opp i formasjon basert på detaljerte markeringer på bakken.


Resultatet er en enestående, nærmest illusjonsaktig visualisering av president Wilson - hvor vi som seere både fokuserer på enkeltpersonene som utgjør bildet, samt lar oss fascinere av den samlede soldatmassen.

Rynker, brilleglass, detaljene i øret, øyne og øyenbryn, silhuett - alt skapt av soldater i stram givakt spredt over 215 meter. Det er presisjon ned til minste detalj.

Tidkrevende og omfattende

Til fotografiet av våpenskjoldet ble 30.000 soldater benyttet, mens 25.000 soldater måtte trå til for å gjenskape den berømte frihetsklokken, hvor Mole også klarte å få fram den karakteristiske sprekken. 18.000 soldater trengtes til fotografiet av Frihetsgudinnen, hvorav sytten soldater var nok for å lage fundamentet, mens hele 12.000 måtte til pers for å danne flammen i gudinnens fakkel.

12.500 personer ble brukt for å danne den hvithodede havørnen, USAs nasjonalfugl. Foto: Library of Congress.12.500 personer ble brukt for å danne den hvithodede havørnen, USAs nasjonalfugl. Foto: Library of Congress.

På grunn av bildenes kompleksitet tok det som regel en uke å planlegge fotograferingen. Deretter tok det flere timer å få soldatene stilt opp på plass.

Bildene ble tatt fra et over tyve meter høyt tårn.

«Levende fotografier»

Selv kalte Arthur Mole sin spesielle fototeknikk «living photographs» (levende fotografier). Begrunnelsen var trolig at gjenstander og symboler ble gjort levende av de tusener av soldater som stilte opp.

Men det er også mulig å snu på det, og forestille oss at menneskene ble redusert fra å være levende vesener til å bli en del av døde emblemer.

Sikkert er det i hvert fall at etterspørselen etter slike gigantiske massefotografier avtok på 1920-tallet. Dermed returnerte Mole sammen med sin partner tilbake for å drive med mer ordinær fotografering i sitt fotostudio i Zion, Illinois.

Flere av bildene til Mole og Thomas befinner seg i dag i samlingen til Chicago Historical Society, Museum of Modern Art samt i USAs nasjonalbibliotek, Library of Congress.

Se flere bilder her.

Kilder: Oddee.com, Library of Congress, Daily Telegraph, Wikipedia, Georgeglazer.com.

Personvernpolicy