- En demokratibølge
Arabiske regimer
* Egypts president Hosni Mubarak har regjert landet siden 1981.
* Bashar al-Assad har vært president i Syria siden 2000. Da overtok han makten etter sin far Hafez al-Assad, som var syrisk president i tre tiår.
* Libyas leder Muammar Gaddafi har i praksis vært landets leder siden et kupp i 1969.
*
Også monarkier som Marokko, Saudi-Arabia og Jordan kritiseres av
menneskerettsgrupper og analytikere for mangel på demokratiske
rettigheter for befolkningen.
(©NTB)
- Jeg tror vi vil kunne se en demokratiseringsbølge som følge av opprøret i Tunisia. Det styrker den demokratiske tekningen i den muslimske verden, ikke minst i det arabiske Midtøsten, sier NUPI-professor Daniel Heradsveit til ABC Nyheter.
Se også: Her braker de sammen
Opptøyene begynte etter at den 26 år gamle fruktselgeren
Mohammed Bouazizi satte fyr på seg selv i protest mot politiovergrep.
Det første folkelige opprøret i den arabiske verden i nyere tid har inspirert
dissidenter i hele regionen, og det har vært flere tilfeller av andre som har
tent på seg selv i Algerie, Egypt, Mauritania og Marokko.
Les også: Hundrevis av demonstranter ankom Tunis
Autoritære krefter
Søndag døde en mann i Algerie etter å ha satt fyr på seg selv. Sju andre algeriere har satt fyr på seg selv siden 12. januar, antakelig inspirert av Bouazizi i Tunisia.
- I andre land vil vi neppe se det samme opprøret som i Tunisia, fordi motkreftene i for eksempel Algerie er for sterke. De autoritære kreftene er konsolidert og kan yte motstand, sier Heradstveit.
- Men at opprøret i Tunisia har en smitteffekt det er det ingen tvil om. Jeg vil óg si at det er uhyre positivt for den arabiske verden, som har et stort underskudd på demokrati og demokratisk tenking.
Også i Sudan og Jemen har det vært oppfordret til
demonstrasjoner i stil med dem i Tunisia.
Lærere i Tunisia er kalt ut i streik i protest mot den nye regjeringen etter at
president Zine El Abidine Ben Ali gikk av etter 23 år.
Den største
fagforeningen for tunisiske arbeidere har nektet å anerkjenne den nye
regjeringen fordi enkelte av statsrådene hadde viktige roller i det kastede
regimet, blant disse statsminister Mohammed Ghannouchi.
- Opprøret i Tunisia er ikke bare et opprør mot denne ene diktatoren, men et opprør for ytringsfrihet. Vi ser daglig demonstrert den enorme glede tunisierne har av å kunne snakke fritt, sier Heradstveit.
Les også: - Over 40 såret i demonstrasjoner i Algerie
Ytringsfrihet
Landets nye regjering har innført store demokratiske reformer, blant disse pressefrihet, løslatelsen av politiske fanger og tillatelser til tidligere forbudte politiske partier.
- Nettopp ytringsfrihet er hovedproblemet i mange av disse statene, der man har autoritære styresett. Det er ingen offentlig debatt, ingen fri meningsutveksling, og man risikerer pågripelse og fengsel for sine oppfatninger, sier Heradstveit.
- Det gjelder i første rekke land som Algerie, Saudi-Arabia og delvis Egypt. Dette er ikke bare et opprør mot et styresett, men et opprør for den viktigste demokratiske friheten vi har her i landet, nemlig friheten til å ytre seg.
- I øyeblikket man har fått ytringsfrihet legges grunnlaget for videre revolusjon. Dette er farlig for regimene, ikke minst på bakgrunn av utviklingen innen digitale medier.
Politiet i Tunisia avfyrte mandag tåregass mot steinkastende demonstranter utenfor statsministerkontoret, melder AFP. Det har vært daglige protester siden regjeringen ble utnevnt forrige mandag.
Les også: Landesorg i Tunisia
- Uhyre positivt
Professor Daniel Heradstveit. Foto: Nupi.
Professor Daniel Heradstveit. Foto: Nupi.
Statsministeren, som har sittet siden 1999, har nektet å gå av og sier han vil
slutte i politikken, men kun etter den nordafrikanske statens første
demokratiske valg siden uavhengigheten fra Frankrike i 1956. Han har antydet at
valget kan komme i løpet av seks måneder, men har ikke satt noen dato.
Den tidligere presidenten i Tunisia gikk av og flyktet til Saudi-Arabia 14. januar,
etter store folkelige protester der sikkerhetsstyrkene drepte flere dusin
mennesker.
Regjeringen har innført portforbud og unntakstilstand. Alle offentlige
forsamlinger er forbudt. Mange av demonstrantene utenfor Ghannouchis kontorer
har kommet fra landsbygda i landet. De har brutt portforbudet ved å oppholde
seg utenfor bygningen i løpet av natten.
- Uavhengig av hva som måtte skje i Tunisia fremover vil opprøret i seg selv bli stående som en uhyre positiv hendelse i den arabiske verden, sier Heradstveit.
Les også: Nye brennende protester i Egypt
Tooji gratulerer Sverige
Sverige vant - Norge på siste
Drillo-statistikken sprakk i jubileumskampen
Lesernes kommentarer
24. januar 2011 - 15:20
Tja, det sitter vel noen
Yngvar Gjesdal
24. januar 2011 - 15:50
Hvem venter i kulissene
Daily Telegraph melder at landets islamistiske undergrunnsbevegelse har hatt en fremtredende rolle i protestene mot statsledelsen, og at de ser ut til å bli en viktig faktor ved de forestående valgene med sikte på å erstatte det nåværende interimstyret.
Rachid Ghannouchi, lederen for islamistpartiet al-Nahda, befinner seg i eksil i London etter en livstidsdom han fikk av det forrige regimet for sammensvergelser mot staten, men kan være på vei tilbake hvis forholdene ligger til rette for et amnesti.
Hvis al-Nahda, som ønsker en islamsk grunnlov i Tunisia, lykkes i å mobilisere egne krefter og samle yngre fundamentalister av det mer uforsonlige slaget under sine vinger, kan de oppnå betydelig innflytelse.
Walter Langøen
24. januar 2011 - 16:39
NUPI nå igjen!
At det går en religiøs bevisstgjøring gjennom arabiske land, hopper denne professoren elegant bukk over. Han har sikkert "det demokratiske valget" på Gaza-stripen i bakhodet der Hamas truet seg til seier og deretter kastet opposisjonen Fatah ut.
Dette prinsippet " bruk demokratiet, og kast det deretter ut" har professor Heradstveit antagelig aldri hørt om siden det er utenkelig i NUPI at noen kan finne på å bruke demokratiet på denne måten. Det er riktignok mange år siden 1933 da Hitler brukte samme taktikken, men jeg nekter å tro at det røveriet forlengst har gått i glemmeboken.
Jeg frykter mer at tuniserne ikke går veien om demokrati. Det mest sannsynlige er ennå en ayatollah som går ut av flyet etter år i landflyktighet, og når han trår på tunisisk jord automatisk blir Tunisias nye hersker. Tror ikke Heradstveit riktig har fått med seg hvilken betydning det fikk da ayatollah Khomeiny satte fot på iransk jord i 1979.
Hva vil NUPI og Heradstveit si når de første sharia-domstolene i Tunis begynner å piske folk og kutte av dem hender, o.l.? Like mye som de sa i 1979? Altså ingenting?
Men er du professor og NUPI-ansatt, er det fritt fram. Hos ABC er slike mer enn velkommen.
Som på Dagsnytt 18 på NRK2; en dag uten Jan Egeland i studio, er nærmest en bortkastet dag.Finnes det noe mer kvalmende politisk korrekt enn norsk media?
Tor Løken
24. januar 2011 - 16:50
Ikke selg skinnet før bjørnen er skutt ...
Veien frem til demokrati er ikke så enkel som noen tror. Bare se på Irak hvor sunnier og sjiaer går i strupen på hverandre med ropet om Øye for øye og tann for tann.
Brahim demi
25. januar 2011 - 9:28
En demokratibølge!
ikke forvent et sekulær stat i muslimske verden.