ABC Nyheter

- Så langt har vi gravd opp 16 lik, men dette er bare begynnelse fordi massegraven er fryktelig dyp. Til nå har vi bare gravd i øverste lag, sier den finskfødte forskeren Adrian Cioflance ved det nasjonale Elie Wiesel-senteret (EWNI), under en pressekonferanse som ble holdt i den rumenske hovedstaden Bukarest etter funnet.

EWNI mener at levninger etter så mange som 100 kropper kan være begravd i massegraven.

- Det andre vitnesbyrdet

Funnet i Vulturiskogen i Propricani, som ligger 350 kilometer nordøst for Bukarest, er «ytterligere et bevis for forbrytelser begått mot jødiske sivile i Romania», sier Alexandru Florian, instituttleder ved senteret.

Menige soldater fra den rumenske hæren har bidratt i letingen, og allerede i 2002 var de i gang i denne skogen i nærheten av Popricani. Den gangen fant de ingen massegrav. Arkivfoto: Gica Onofrei (AP Photo)

- Dette er det andre vitnesbyrdet om skammens periode i Romanias historie, sier Aurel Vainer, representant for det jødiske samfunnet i underhuset hos det rumenske parlamentet.

Ifølge en internasjonal kommisjon bestående av historikere, ledet av Nobel fredsprisprisvinner Elie Wiesel (82), som selv en rumensk-født jøde, skal 270.000 rumenske og ukrainske jøder ha blitt drept i områder drevet av det nazi-sympatiserende rumenske regimet i årene 1940-44.

Første funn siden krigen

Wiesel-senteret sier at dette er første gang en Holocaust-massegrav har blitt funnet i Romania siden andre verdenskrig. I 1945 ble 311 lik gravd opp på tre forskjellige plasser i Stanca Roznovanu, like utenfor byen Iasi.

- I en lang periode ble det ikke forsket på området fordi temaet var tabu under det kommunistiske regimet (1945-1989). Dette fortsatte også i noen år etter at demokratiet ble gjeninnført i 1989, sier Cioflanca til AFP.

Ting bedret seg etter at den Wiesel-ledede kommisjonens rapport ble offentliggjort i 2004.

Vitner ledet til graven

Massegraven i Propricani ble først oppdaget i forbindelse med nye studier da Cioflanca samlet inn vitnesbyrd fra lokalbefolkningen. Mange av dem skal ha bevitnet drap på jøder i området under krigen.

- Ett av vitnene skal selv ha klart å rømme fra fangenskap etter å ha klart å overbevise rumenske soldater om at han var en ortodoks kristen, forteller Cioflanca.

Ofrene er sannsynligvis jøder som stammer fra den nordøstlige byen Iasi, der rumenske tjenestemenn og militære enheter hjalp tyske soldater med henrettelsen av minst 8.000 jøder i 1941, viser tall fra det amerikanske minnemuseet for Holocaust.

Skal identifiseres

Mange av ofrene fra denne hendelsen skal imidlertid være begravet i offisielle fellesgraver.

Forskerne vil nå forsøke å identifisere likene som graves opp.

- Vi vil ikke kunne benytte DNA-tester i vårt arbeide fordi vi ikke har kontakt med potensielle pårørende som fremdeles er i live, sier Cioflanca.

Det er forventet at EWNI nå kommer til å fortsette sitt arbeid i samråd med myndighetene, selv om de fordømmer det faktum at flere rumenske byer, blant dem Sibiu, Pitesti og Timisoara, «likevel får fortsette å hedre minnet over rumenske tjenestemenn som var krigsforbrytere og som deltok i forfølgelsen mot jødene ved å oppkalle gater etter dem».