ABCNYHETER

Polen er med sine 30 millioner innbyggere et meget viktig EU-land, viktigere enn noen av de andre sentral- og østeuropeiske stater som ble opptatt i Unionen etter oppløsningen av Sovjetblokken. Polen har en sentral strategisk plassering mellom Tyskland og Russland, en beliggenhet som opp gjennom historien har vært skjebnesvanger for polakkene.

Warszawa kan blokkere forholdet mellom EU og Russland, slik at Moskva i enda større grad enn hittil går utenom Bryssel og kjører en slags splitt-og-hersk-politikk. Russerne foretrekker egentlig å forhandle med hvert enkelt medlemsland, og når man vet hvor avhengig mange av dem er av russisk gass, ser man straks hvor splittet Europa kan bli. Dersom polakkene setter seg helt på bakbena kan denne tendens bli enda sterkere.

Riktig nok har Jaroslaw Kaczynski opptrådt mye mer forsonlig i valgkampen enn han tidligere har gjort. Det er en tendens mange både i og utenfor Polen har håpet på etter at tvillingbroren, president Lech Kaczynski, omkom i den tragiske flyulykken i april. ”Polen er det viktigste” er Jaroslaw Kaczynskis valgspråk. I stedet for å kjøre en ekstrem populistisk linje som han tidligere var kjent for, har han appellert til  samarbeid mellom alle polakker.

Siden ulykken som krevde store deler av landets politiske og militære elite, har det vært en helt spesiell stemning i Polen. Bronislaw Komorowski har kjørt en forsiktig linje og har unngått å angripe Jaroslaw Kaczynski. Men statsminister Donald Tusk, som leder det samme parti som Komorowski tilhører, Borgerplattformen (PO), har ikke lagt skjul på at det ville være en katastrofe for Polen dersom den nye president skulle fortsette å motarbeide regjeringens reformpolitikk. Tvillingbrødrene var, selv om Lech muligens var noe mer moderat enn Jaroslaw, opptatt av å nedlegge veto, både når det gjaldt forholdet til EU og landets interne reformer.

 

Valget i Polen engasjerer også utenfor landegrensene. Foto: Scanpix.

Det har tross den nasjonale forsoning etter flyulykken vist seg at Jaroslaw Kaczynski har fremstilt Komorowskis program på en løgnaktig måte. Dette slo en domstol i Warszawa nylig fast. Dommen, som er rettskraftig, gikk ut på at Kaczynski hadde fremstilt motkandidatens helsepolitiske program på en ytterst usannferdig måte.

 

Her gjaldt det å skremme polakker som var i en utsatt posisjon, og dem er det ganske mange av. Til tross for den imponerende økonomiske fremgang med en årlig økning i bruttonasjonalproduktet som er langt større enn i noe annet EU-land, er det mange tapere, særlig i de fattige områder i sør og øst. Domstolen ga Lech Kaczynski ordre om å beklage sine uttalelser på minst to fjernsynskanaler.

Dermed ble borgfreden brutt, og det kan påvirke resultatet. For det ble et jevnere løp enn meningsmålingene og valgdagsmålingene ga inntrykk av, og det er dette som har gått igjen i vesteuropeiske og norske medier. Komorowski fikk etter den aller siste opptelling 41 prosent av stemmene, mens Kaczynski kom opp i nesten 37 prosent. Det er altså ikke så mye som skiller det to. Derfor skal det ikke så store svingninger til for å avgjøre hvem som rykker inn i presidentpalasset i Warszawa. Appeller som utnytter folks forståelige frykt for reformer kan bli utslagsgivende.

Det som kan sikre Komorowski seieren, er at han får stemmene til de tidligere kommunister, nå sosialdemokrater. Deres kandidat, Gregorz Napieralski, fikk nesten 13 prosent. Disse stemmer kan bli avgjørende. Sosialdemokratene har hatt regjeringsmakten i flere perioder etter at Polen ble fritt, og de har vært sterkere tilhengere av  EU-medlemskap enn Kaczynski-tvillingenes Lov og Rettferdigsparti. De ivret også for at Polen skulle gå inn i NATO og har ikke vært mindre USA-vennlige enn andre partier.

Det samme var tilfelle i Ungarn, der sosialdemokratene led et avgjørende valgnederlag på grunn av korrupsjon og en sosial innstrammingspolitikk som sikkert var nødvendig, men ikke populær. Det var vanlige folk, ikke de velhavende og velutdannede, som sørget for den ekstreme høyredreining i ungarsk politikk. Tilsvarende tendenser ser vi andre steder i Europa, ikke bare i de tidligere kommunistland. Men både i Tsjekkia og Slovakia fikk sosialdemokratene tross alt flest stemmer, men ikke nok til å danne regjering.

Valgplakat for Jaroslaw Kaczynski. Foto: Scanpix

Det er ikke helt korrekt å si at det blåser en klar høyrevind over Polen. Tusk og Komorowski er markedsorienterte konservative. De vil privatisere statlig industri, høyne pensjonsalderen og slanke trygdesystemet. De kommer også fra Solidaritet, men er i likhet med den frie fagbevegelses fremste mann, senere fredsprisvinner og president Lech Walesa, blitt beskyldt av Kaczynski-folkene for å være røde. Walesa ble til og med stemplet som kommunistagent.

Lov- og Rettferdighetspartiet er mer ytterliggående i verdispørsmål enn det vi vanligvis forbinder med verdikonservative. Kaczynski-brødrene stod bak Polens nye abortlov, som er den strengeste i Europa. De har lydig fulgt Pavens absolutte motstand mot prevensjon, noe som polakker flest åpenbart ikke bryr seg om siden det fødes alt for få barn til å opprettholde folketallet. Polakkene praktiserer ikke elskovens kunst mindre intenst enn andre europeere, men det blir bare ikke barn av det.        

Polen er altså et meget sammensatt land der det moderne brytes mot det ultrakonservative og populistiske. Unge polakker med god utdannelse har fått nok av den verbale borgerkrig som har preget landet de siste årene. Derfor stemte de Jaroslaw Kaczynski ut som regjeringssjef, men broren, Lech, ble sittende på grunn av presidentperioden. Hadde ikke flyulykken inntrådt med den sterke stemningsbølge den utløste, hadde Borgerplattformen tatt presidentvervet i neste ordinære valg.

Bronislaw Komorowski

Det har vært noe uvirkelig over denne valgkampen, nesten som i en surrealistisk roman som polsk litteratur ikke er ukjent med. Den stridbare Jaroslaw Kaczynski har opptrådt som en forsonlig fredsengel, mens Bronislaw Komorowski har forsøkt å skaffe seg en fredeligere profil ved å ta avstand fra sin gamle lidenskap, jakt. Det har fått mange av mine polske venner, som jeg har vært på jakt med, til å trekke på smilebåndet. De har slett ikke tenkt å slutte med det, ikke engang villsvinjakt som er en særlig utfordring dersom man sårer dyret eller overrasker en hunn med mange unger. En skogvokter som kom uforvarende syklende der et villsvin var blitt skadeskutt, fikk revet opp hele maven. Det er langt farligere å gå på villsvinjakt enn å drive polsk valgkamp som normalt kan kreve mange ofre når det skytes skarpt i alle retninger.