ABC Nyheter

LONDON (ABC Nyheter): Mens partilederne jobber hardt med den siste runden av valgkampen, er det andre ting som opptar Padraig Reidy.

Han er nyhetsredaktør for tidsskriftet Index on Censorship, som følger med på hvordan sensur brer om seg verden over. Til tross for at han stort sett jobber med internettlovgivning og forholdene i land som knapt nok har demokrati, så ser han mange problemer også på hjemmebane.

Se også:- Forbudt å fornærme folk

Storbritannia har blant annet ikke en grunnlov som sikrer innbyggerne ytringsfrihet. Noe de fleste ikke engang er klar over.

Ingen grunnlov

- Det er ikke skrevet noe noested at en britisk borger har rett til fri tale. Det er ikke en rettighet, men et privilegie. Det er veldig, veldig rart. Det er bare noe vi aldri har fått på plass. Den eneste loven som gjelder er den Europeiske menneskerettighetsdomstolen, sier Reidy til ABC Nyheter.

Se også: Slik fungerer det

- Det var et tilfelle for veldig kort tid siden i Wilkington, nord i England. Der ble en predikant arrestert for å fortelle noen hva han mente om homofili. Noen kom bort, og spurte hva hans meninger var om det, og da han svarte ble han pågrepet av politiet. Han satt fengslet i flere timer, sier han.

Se også: - Stemmene våre betyr ingenting

- Antagelsen er at han ikke har rett til å si hva han vil, men den andre personen har retten til å ikke bli forulempet.

Forbød gruppe

Bare for noen måneder siden skapte en islamistisk gruppe stor oppstandelse i Storbritannia. Som en protest mot krigen i Afghanistan ville Islam4UK marsjere gjennom byen Wootton Bassett. Det er nemlig byen der de aller fleste britiske soldatene som blir drept i Afghanistan fraktes hjem gjennom.

Les også: - Vi lever i et diktatur

Se også: Islamhatere i marsj

Reaksjonene var mange, men gruppen ønsket tross alt bare å vise sin avsky mot en krig. Til slutt ombestemte de seg, og avlyste marsjen. Likevel ble løsningen for den britiske innenriksministeren Alan Johnson å forby dem.

- Mange reagerte veldig sterkt på dette, og med en gang kom forslaget fra regjeringen; vi forbyr dem, sier Reidy.

Hvorfor det?

- Det ble ikke gitt noen grunner, bare at de gjorde mange mennesker opprørte. Så dermed forbød man gruppen. Og det er ganske skummelt i et ellers oppegående demokrati. Hvis man har makten i dette landet så er det faktisk sånn, at hvis det finnes ting som man ikke liker, eller som man mener ikke er bra, så kan man faktisk forby det, fortsetter han.

Se også: Klissvåte og engasjerte

Trafigura

Men det er ikke bare ytterliggående religiøse som blir utsatt for sensur i Storbritannia. Da Trafigura-skandalen ble opprullet, gikk en dommer med på å forby alle medieomtale av saken i britisk presse.

- Rettssystemet i Storbritannia favoriserer de rike. Da Trafigura-saken kom opp ble hele den britiske pressen blokkert fra å skrive om den. Da ble det også forbudt å rapportere fra behandlingen av saken i parlamentet, forteller Reidy.

Men det er ikke bare multinasjonale selskaper som nyter godt av den britiske lovgivningen.

- Kjendiser har et veldig sterkt rettsvern, ikke minst fordi de er veldig rike. Det finnes til og med en advokat i Belfast som annonserer i USA, der han sier «det er lett