ABC Nyheter

LONDON (ABC Nyheter): Siden 1950 har antallet briter som stemmer på enten De konservative eller Labour falt med 50 prosent. Likevel er det bare de to partiene som har hatt makten i Storbritannia siden dengang. 

Les også: David Cameron: Folkefrieren fra eliten

Nick Clegg: Jokeren i britisk maktspill

Gordon Brown kjemper for sitt politiske liv

Før Nick Clegg kom på banen syntes det utenkelig at man ikke skulle få en vinner i valget på torsdag. De tv-sendte debattene har i stor grad forvandlet det politiske bildet i Storbritannia.

- Samtidig er det tydelige tegn på at toparti-systemet har blitt utvannet de siste 50 årene. I 1951 hadde Labour og De konservative 97 prosent av stemmene, og valgoppmøtet var på over 90 prosent av befolkningen, sier Akash Paun, som er senior researcher ved Institute for Government i London.

- I dag har de to partiene 60 prosent av stemmene, og det er bare 60 prosent oppslutning. Så halvparten av folket har sluttet å stemme på Labour og De konservative. De blir enten hjemme, ellers stemmer de på andre partier, fortsetter han.

Se også: Slik fungerer det

Forsket på mindretallsstyre

I desember ga han ut en rapport, sammen med den velkjente politikk-professoren Robert Hazell, der de så for seg det som er situasjonen akkurat nå. Det er første gang siden 1974 at Storbritannia kan stå uten en majoritetsregjering etter valget.

Se også: - Stemmene våre betyr ingenting

For mens Labour og De konservative har droppet stadige andeler av stemmemassen siden Churchill sist var med makten, har partier som Liberaldemokratene, De grønne og BNP spist stadig større andeler av velgerskaren.

Les også: - Vi lever i et diktatur

Se også: Islamhatere i marsj

Det gjør at stadig færre av britene faktisk ser partiet de stemmer på komme til makten. I de samme 50 årene har nemlig regjeringsmakten eksklusivt tilhørt de to største partiene, selv om det noen ganger har vært behov for støtte fra uavhengige eller Liberademokrater.

Kan bli kaos

Fredag kan vise seg å bli starten på en ekstremt kaotisk periode i britisk politikk. Hvis ingen får rent flertall i valget torsdag, kan i teorien alle tre partiledere kreve å få danne regjering.

- Hvis Gordon Brown og Labour får færre seter enn De konservative, så tror jeg det er svært lite sannsynlig at de vil stille en regjering. Det som likevel er sant er at Gordon Brown som den sittende statsministeren har valget, ifølge forfatningen, å prøve å stille sin egen regjering, sier Akash Paun.

Se også: Klissvåte og engasjerte

Han opplevde at medlemmene av de to største partiene ikke engang var villige til å diskutere teorien om en mindretallsregjering da han skrev rappprten. Nå er det noe alle er opptatt av.

Ville ikke vite

- Det var ikke mange politikere som trodde på problemstillingen vi tok opp da. Det har veldig lenge vært en ekstrem tro på viktigheten av å ha sterke regjeringer. Men det vi fant ut, var at koalisjonsregjeringer og minoritetsregjeringer ofte løser kompliserte problemer like bra som overtallsregjeringer, sier Paun til ABC Nyheter.

Les også: - English ´til we die

- Det er ting som tyder på at mindretallsregjeringer faktisk scorer bedre på internasjonale skalaer, enn majoritetsregjeringer.

- Da vi begynte med prosjektet for cirka ett år siden, og det var ingen andre i landet som tenkte på det. Vi tok for oss hva som ville skje hvis det ikke ble en majoritetsregjering. Her i landet er man veldig klare på at det må være noen som har flertallet for å styre godt. Men vi fant ut at det ikke stemmer. Over hele verden, selv i Skottland, så fungerer koalisjoner eller minoritetsregjeringer minst like bra, sier Paun.

Tviler på reform nå

Men selv om det fra utsiden kan virke som om valgsystemet i Storbritannia skriker etter reform, så tviler Paun på at det vil komme med det første. Spesielt hvis David Cameron, som leder på alle meningsmålingene, kommer til makten.

Les også: Håpet ikke ute for Brown

- Hvis vi våkner med et «hung parliament» så spørs det først hvem som er det største partiet. Det ser ut som det er mest sannsynlig med en mindretallsregjering fra De konservative, og de er mest mot valgreform.

Teoretisk kan sannsynligvis Liberaldemokratene og Labour klare å stable en koalisjonsregjering på bena som har mer enn 50 prosent støtte i folket.

- Hvis Labour og Liberaldemokratene skulle stille regjering, så kan vi se omfattende reformer. Men, hvis De konservative får flest stemmer av de tre, så vil ikke Liberaldemokratene og Labour kjøre på en koalisjonsregjering. For Liberaldemokratene ville det rett og slett være dumt, sier Paun.