ABCNYHETER

KØBENHAVN (ABC Nyheter): Det belgiske parlamentet vedtok torsdag å forby bruk av burka på offentlig sted. Dermed er landet det første som innfører et slikt forbud.

Les mer: Burkaforbud vedtatt i Belgia

Talsmann for Det islamiske trossamfund i København, Imran Shah, reagerer på at det er innført et forbud, og mener det truer demokratiet.

- Det er farlig for det belgiske demokratiet. De er sin egen verste fiende, sier Shah  til ABC Nyheter.

I Danmark har det tidligere vært foreslått å forby burka. Det var den konservative politikeren Naser Khader som fremmet forslaget. Khader er opprinnelig fra Syria, og er muslim.

Han er i dag integrasjonsordfører i Danmark, og blant annet grunnlegger av Demokratiske Muslimer - en stiftelse som hadde sin bakgrunn i ønsket om å gi et mer nyansert bilde av muslimer og få frem de moderate muslimenes stemmer i debatten. 

Mellom 100 og 200 i niqab

Forslaget om å forby burka viste seg imidlertid å være i strid med den danske grunnloven.

Da forslaget skulle vurderes, satte regjeringen ned et burkautvalg. Rapporten ble etter lekkasjer og press offentliggjort i januar i år, og viste at problemet var langt mindre enn man kunne tro:

Opptellingen viste at det var mellom 100-200 kvinner som gikk i niqab, mens det var kun tre kvinner som var iført burka. Om lag halvparten av disse var danske konvertitter.

Her kan du lese hele rapporten

Den største forskjellen på burka og niqab er burkaen også har et nett foran øynene. Begge er heldekkende plagg. Men når det omtales, brukes ofte burka som en fellesbetegnelse for begge plagg.

Forkastet rapporten

- Det var en håndfull mennesker det gjaldt. Hvorfor bruke ressurser på dette? Det er grunnlovsfestet i Danmark at man har rett til å gå kledd som man vil, sier Shah. 

Han mener det handler om politisk spill og symbolpolitikk.

Les også: Krever burkaforbud

Flere politikere mente at rapporten var ubrukelig, på bakgrunn av at forskerne hadde kommet frem til antallet ved å spørre en rekke andre forskere, imamer, ledere i muslimske organisasjoner, muslimske friskoler og helsepersonell om deres vurdering av antallet. I tillegg hadde de talt antallet niqab eller burkaer ved to større religiøse arrangementer.

- Viser sympati med Osama

- Det er hovedrystende. Jeg fatter ikke at folk på universitetet kan få seg til å lage en sånn rapport. Det er pinlig, sa Naser Khader den gang da. 

Naser Khader ønsker imidlertid fortsatt å forby burka.

Naser Kadher ønsker å forby burka i Danmark.

- Burka er et politisk plagg, ikke et religiøst. Bruker du burka, så viser du sympati med Osama bin Laden. I tillegg handler det om forholdet til det åpne samfunnet. Man kommuniserer med ansiktet. Det eneste vi krever er at vi får se ansiktet. For øvrig er plagget kjønnsdiskriminerende, sier Khader til ABC Nyheter. 

- Regner ham som luft

Danmark har ikke kunnet innføre et totalforbud for bruken av burka, men de har tidligere gjort det forbudt i enkelte henseender av praktiske årsaker.

- Det er for eksempel på eksamen, i domstolene og i passkontrollen, sier Khader.

Khader er ikke spesielt populær i Det muslimske trossamfund.

- Vi regner ham som luft. Han får ingen støtte fra muslimene i Danmark, sier Shah, som mener det er av populistiske årsaker at Khader fremmet forslaget om å forby burka. 

Danmark og Belgia er langt fra de eneste landene som har tatt burkadebatten.

I strid med menneskerettighetene

I Frankrike konkluderte man nylig med at et burkaforbud ville være i strid med grunnloven. Men Frankrike innførte allerede i 2004 et forbud mot å bruke burka i skolesammenheng. Nederland ønsker også å forby plagget.

Les også: Nektet statsborgerskap etter burka-tvang

Også i Norge har burkaforbud vært mye omdiskutert. I et brev som ble oversendt til Stortinget uken som var, skriver justisminister Knut Storberget at «det er stor fare for at et generelt forbud mot å bære heldekkende plagg i det offentlige rom vil være i strid med EMK artikkel 9».

Artikkel 9 beskytter retten til religionsfrihet. Ifølge Justisdepartementets lovavdeling kan et forbud hverken forsvares med hensynet til offentlig trygghet, orden, helse og moral eller med hensyn til å beskytte andres rettigheter og friheter.

Les også: Skyter spurv med kanoner

– Vi må heller finne fram til virkemidler som ikke rammer kvinnene og som faktisk gir bedre virkning. Et lovforbud, med tilhørende straffesanksjoner, rammer jo først og fremst de kvinnene som er undertrykt og som allerede bærer mye på sine skuldre, sa justisminister Knut Storberget (Ap) til Aftenposten i forrige uke.

Omdiskutert påbud

Burkadebatten i Europa ble sparket i gang etter 11. september-angrepet i New York. Økt fokus på radikal islam, førte til større blikk på klesdrakten til enktelte muslimske kvinner.

Samtidig prøvde USA og Nato å samle støtte til krigen i Afghanistan ved å spille på Talibans burkapåbud for kvinner.

Burka ble så sett på som kroneksempelet på ekstreme muslimers undertrykkelse av kvinner i Europa.

Om burka er påbud eller tradisjon innenfor islam er mye omdiskutert. Innenfor islam er det en fatwa som sier at det er lov å la armer og ansikt være utildekket, men samtidig er det også en fatwa som sier det er forbudt for menn å se ansiktet og armene til kvinner. Hovedgrunnen til at man skal bruke burka er for ikke å vekke begjær hos menn, og at bruken av burka vil i dette henseendet gjøre kvinnen vanskelig å gjenkjenne.

Også i den islamske verden blir burka fordømt av noen, mens andre ser på det som et påbud. De fleste har imidlertid en nøytral holdning til det. De fordømmer ikke bruken, men mener heller ikke at det er påbudt.