ABCNYHETER

RIO DE JANEIRO (ABC Nyheter): Denne uken har stortingspresident Dag Terje Andersen og sametingspresident Egil Olli vært i Brasil, og på et møte med miljøvernminister Izabella Teixeira fikk de en orientering om status i det norsk-brasilianske regnskogarbeidet.

25. mars var det ett år siden det første norske pengebidraget til Amazonas-fondet ble overført utviklingsbanken BNDES i Brasil, og Norge har lovet å overføre mer penger fortløpende, etterhvert som fondet gir søker-prosjektene grønt lys. Men det har vist seg å by på større vansker enn ventet, og fondet strever med å finne seriøse og godt strukturerte prosjekter.

Går for sakte

Det har med andre ord ikke vært så lett å redde regnskogen som Norge kanskje trodde da Jens Stoltenberg lovet inntil 1 milliard amerikanske dollar i støtte til Amazonas-fondet i september 2008.

Bare fem prosjekter har så langt fått støtte fra Amazonas-fondet. Ingen andre land har kommet på banen, selv om BNDES i begynnelsen av mars innledet samtaler med 12 andre potensielle giverland, ifølge en pressemelding.

- Det går for sakte, og vi må få opp farten, men uten å lette på kriteriene. Vi skal iverksette en rekke tiltak og BNDES skal øke sin innsats i Amazonas-regionen, men kravene til kvalitet forblir de samme. Økologiske tulleprosjekter vil ikke motta et øre fra fondet. Ingen vil investere i et fond som støtter useriøse prosjekter, advarte tidligere miljøvernminister Carlos Minc under et åpent møte i BNDES 26. mars. Han gikk av ved månedsskiftet for å drive valgkamp til høstens senatsvalg.

Stortingspresident Dag Terje Andersen ser likevel ingen grunn til bekymring på Norges vegne.

- Jeg synes heller det er betryggende at de driver en grundig kvalitetskontroll i godkjenningen av prosjekter. Det er ikke noe mål å bruke mest mulig penger, men heller at pengene skal brukes godt, sier han til ABC Nyheter.

Mer vern

På møtet med Andersen og Olli mandag valgte miljøvernminister Izabella Teixeira også å fokusere på det gode samarbeidet med Norge, og hun roste hun den norske innsatsen for regnskogen.

- 10 millioner hektar regnskog i Amazonas skal vernes de neste ti årene, og Amazonas-fondet er selve grunnlaget for at dette lar seg gjennomføre, sa Teixeira på møtet, ifølge en pressemelding. Hun la også frem tall som viser at avskogingen i Amazonas har falt med 51 prosent fra august 2009 til februar 2010 sammenlignet med samme periode året før.

Les også: Avskogingen stuper i Brasil

- Den store reduksjonen er et signal om at Brasils bevisste politikk fungerer, og det er hyggelig at Norges innsats blir lagt merke til, sier Dag Terje Andersen til ABC Nyheter.

Sprikende tall

De fem første prosjektene som er godkjent, har fått til sammen 70 millioner reais, drøye 250 millioner kroner. Ytterligere 12 prosjekter er til analyse og fire av disse kan få grønt lys i løpet av kort tid. Dette er prosjekter som har søkt om til sammen 95 millioner reais i støtte.

Forskningsinstituttet Imazon er en av de fem utvalgte som har fått godkjenning og tilsagn om 9,7 millioner reais fra Amazonas-fondet.

Norges framtidige bidrag til fondet vil avhenge av at Brasil klarer å dokumentere at avskogingen faller. Men Imazon hevder at avskogingen i Amazonas nå øker, stikk i strid med de tallene myndighetene opererer med. Ifølge Miljøverndepartementet er reduksjonen på 51 prosent  i avskogingen i perioden august 2009 til februar 2010 det største fallet i historien.

Men ifølge Imazon (portugisisk) registrerte overvåkingssystemet SAD at 88 kvadratkilometer skog ble felt i Amazonas i februar 2010 og det er en økning på 41 prosent fra februar 2009, da det ble registrert en avskoging på 62 kvadratkilometer.

 Avskogingen fra august 2009 til februar 2010 har også økt med 23 prosent sammenlignet med samme periode året før.

Problemområde

Ifølge Imazon skjedde det meste av avskogingen i Mato Grosso, delstaten som Olli og Andersen besøkte denne uken. Her tilbrakte de en natt i hengekøyer i indianerterritoriet Xingu, og de fikk se vellykket regnskogforvaltning og den viktige rollen urbefolkningen spiller i bevaringen av skogen.

- Norges innsats både gjennom Amazonas-fondet og for den brasilianske urbefolkningen gjennom mange år omtales positivt, og det tar vi med oss hjem. Samtidig sier indianerne at de føler press, særlig fra landbruket, mot sine grenser. Selv om avskogingen totalt reduseres, så fins det fortsatt problematiske enkeltområder, sier Dag Terje Andersen til ABC Nyheter.