ABCNYHETER

(ABC Nyheter): 75 år gamle Eduard Khil er virkelighetens trololo-mann. Det snodige tilnavnet har han fått etter at en TV-opptreden fra 1976 ble lagt ut på Internett rundt nyttår.

I innslaget fremfører den tannsmilende entertaineren sangen Jeg er så glad for endelig å ha kommet hjem, helt uten å bruke ord.

I stedet fyller den blide russeren melodien med jodlende trallinger, bare ispedd et og annet latterutbrudd i beste superskurkstil.

34 år senere, og bare fire måneder etter at klippet ble gjort tilgjengelig på nett, har millioner av mennesker sett hans euforiske opptreden.

Videoen har blitt parodiert opp og i mente. Khils begeistrede smil pryder t-skjorter og effekter. På nettbutikken Amazon er alle CD'er med navnet hans utsolgt.

Eduard Khil har blitt trololo-mannen.

Men bortsett fra flere konsertforespørsler og en betydelig pågang fra journalister, er livet omtrent som før for den 75 år gamle sangeren.

Og hovedpersonen selv tar den nye stjernestatusen med stor ro.

– Jeg bruker ikke internett selv og ante ingenting om populariteten til låten før et barnebarn fortalte meg det. Han hadde kommet over den gamle låten på nettet og oppdaget at alle drev og sang på den, forteller Eduard Khil til ABC Nyheter.

Sovjetisk sensur

Det var den den kalde krigens sensur som gjorde at Khil ikke våget å synge den egentlige teksten da han som 41-åring fremførte den såkalte trololo-låten.

Trolololo-sangen har blitt parodiert av mange. Her fremføres den av oscarvinner Christoph Waltz.

Sangen, som ble skrevet av komponist og tekstforfatter Arkady Ostrovsky i 1966, handlet nemlig om en amerikansk cowboy.

Og under den kalde krigen var ikke amerikanske cowboyer spesielt populære i Sovjetunionen.

– Sangen handler om John som rir rundt på mustangen sin på vei hjem til sitt elskede Kentucky og sin hustru Mary som sitter hjemme og strikker sokker.

– Men på denne tiden var det anspent mellom Sovjet og USA, derfor antok vi at teksten ikke var helt passende og bestemte oss for å fremføre låten uten ord. Men du kan fortsatt føle gleden til John i sangen, forklarer Khil på telefon fra sitt hjem i St. Petersburg.

Som en kuriositet nevner han også at den berømte opptredenen ble tatt opp i Sverige under en turne.

Det var også der han kjøpte den iøyenfallende brune dressen han bruker i videoen.

Skjønner ikke hysteriet

– For å være ærlig, skjønner jeg ikke helt hysteriet. Men jeg tror låten har en appell fordi den viser at man ikke trenger ord for å spre optimisme og glede. Det spres like godt gjennom smil og musikk. Musikk er et universelt språk som kan forstås over hele verden.

– Om jeg for eksempel reiser til Tyskland kan jeg si at jeg nå skal fremføre en sang på tysk. Så begynner jeg bare å synge TROLOLOLO. Og om jeg drar tilbake til Sverige kan jeg si at jeg skal synge samme sang på svensk. Så begynner jeg med TROLOLOLOLO igjen, ler han.

Fan av Edvard Grieg

Eduard Khil berømmer komponistkollega Ostrovsky for å ha laget en fengende låt som er lett å huske, en profesjon hvor han mener den norske komponisten Edvard Grieg var en mester.

Russisk TV hadde nylig et innslag om trololo-fenomenet. Her viser de også flere eksempler på parodier på Eduard Khil.

– Melodien er tydelig og interessant, akkurat som Griegs musikk. Du klarer å feste deg ved den selv ved første lytting. Og selv når du ikke lytter, kan du fortsatt høre musikken inni deg. De beste melodiene er laget av komponister som klarer å overføre sine følelser og stemninger på musikken de lager, mener Khil.

Drømmer om Norge

Til tross for at musikken har bragt Eduard Khil til rundt 80 land, deriblant Sverige, og til tross for forkjærligheten til navnebroren Edvard Grieg, forteller den folkekjære artisten at han aldri har vært i Norge.

Men han drømmer fortsatt om en tur.

– Jeg har sett mange filmer om Norge og lest mange bøker om landet, men jeg har dessverre aldri fått vært der selv. Men jeg besøkte en gang Kiruna i Sverige, og ble imponert over hvor vakker naturen der var. Og da fortalte noen meg at Norge ligner på Kiruna, bare at det er enda vakrere der. Siden da har det vært et av mine største ønsker, en gang å få se Norge.