ABC Nyheter

Peter Sellers i rollen som Dr. Strangelove i filmen med samme navn.

Men man skal som kjent ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, og er det noe russerne har greie på så er det bjørnejakt. Enkelte skeptikere i internasjonal presse mener at de reviderte amerikanske planer om en rakettparaply i Øst-Europa kan velte alt sammen. Det blir nok ikke noe av plasseringene i Polen og Tsjekkia, men amerikanerne har sett på alternativer i Romania, og det er nesten like ille for russerne.

Men går alt som det skal, kan kanskje Dr. Strangelove endelig begraves. Han har lenge vært mer død enn levende. Mange av oss husker den elleville, men også dypt alvorlig filmen om mannen som var så glad i atombomben at han til slutt medvirket til at den ble brukt. Dr. Strangelove var en parodi på amerikanere av tysk eller ungarsk opprinnelse som utviklet atom- og vannstoffbombene. Den ungarskfødte Edward Teller kunne ha vært modell, like så den tyske rakettspesialisten Werner von Braun som hjalp Hitler med å utvikle V-2 som forårsaket store skader i England. Den amerikanske general Curtis LeMay var også en Dr.Strangelove-type.. Sannheten er at både amerikanerne og russerne etter krigen sikret seg den ekspertise de kunne få tak i, uansett hvor de hadde stått politisk. Storpolitikken har aldri hatt moralske betenkeligheter.

Forholdene omkring kjernevåpen har lenge vært mer kontrollerbare og rasjonelle enn de som filmen om Dr. Strangelove beskriver. Men det tok tid før det synspunkt slå igjennom at formålet med den såkalte terrorbalansen der supermaktene kunne slå hverandre ut gjensidig, var å forhindre, ikke starte en krig. Det eksisterer fortsatt små dr.strangelover både i USA og Russland, generaler og andre som mener at kjernevåpen skal kunne anvendes. Jeg har også møtt dem her i Norge. De vil ikke akseptere at dette er politiske, ikke militære våpen. Har man først avfyrt de første atomraketter, er det ingen vei tilbake. Problemet er at på begge sider har de så liten tid til å avgjøre om de er utsatt for et atomangrep og skal slå tilbake. Eller skal de slå til først for å være sikre? Misforståelsen omkring Andøya-raketten var skremmende. I dag kan vår klode utslettes så mange ganger at det bare har teoretisk interesse å spekulere over graden av ødeleggelse.

Den nye avtalen skal erstatte Start-avtalen fra 1991 som utløp i desember. Skal man tro de mange lekkasjer fra Moskva og Washington vil antallet bæresystemer (raketter og fly)i halveres og kjernefysiske stridshoder på begge sider reduseres med mellom 1500 og 1675. I dag har USA ca. 2000 og Russland 3000 strategiske atomvåpen, i tillegg til de taktiske. Selv etter en så kraftig reduksjon vil det være mer enn nok kjernevåpen til å utslette alt liv på jorden eller i hvert fall gjøre den helt ubeboelig for mennesker.

Selv om amerikanerne og russerne blir enige, betyr ikke det en atomfri verden. Storbritannia og Frankrike har betydelige atomstyrker, og franskmennene legger nasjonal stolthet i dette som i nesten alt annet. De er infleksible, og derfor heter en av deres ubåter med kjernevåpen nettopp det - «L`Inflexible».  India, Pakistan og Israel har kjernevåpen, og Nord-Korea har testet atombomber. Det er bare et spørsmål om tid før Iran får det. Og bak ser vi det store spøkelset - terrorister som får tilgang til teknologi slik at de kan utvikle enkle, skitne atombomber. Før eller senere kan vi risikere at noen bruker slike våpen, særlig når vi har å gjøre med irrasjonelle ledere som president Mahmoud Ahmadinejad i Iran og Bin-Laden. Derfor haster det med også å få en ny ikke-spredningsavtale.

For dem som vil gå videre med disse spørsmål kan disse bøker anbefales

Neil Sheehan: A Fiercy Peace in a Cold War. (2010)

David Hoffmann: The Dead Hand. (2009)

Fred Kaplan: The Wizards of Armageddon. (1983)

Richard Rhodes: Dark Sun (1995)