Stor nok til å takke nei

Aktuell med ny dobbel juleplate og sin første juleturné, innrømmer Ole Edvard Antonsen at han med vilje har gjort seg mer alminnelig i Norge.

- Jeg har valgt å holde en lavere profil i media de siste 10-12 årene i Norge. Det er en selvvalgt øvelse for jeg fikk så mye oppmerksomhet en stund. Så mye at jeg ble litt lei meg selv, forteller Ole Edvard til ABC Nyheter under forberedelsene til juleturneen. Han synes likevel det er godt å ha den internasjonale karrieren å lene seg på.

Kjempesuksess i London

- Det er jo det klassiske og seriøse som ligger i bunnen. Av og til stopper jeg opp og graver frem gamle ting jeg har vært med på, om ikke annet så i minnene. Og da hender det jeg blir overrasket over meg selv og hva jeg har fått være med på, innrømmer han.

For ikke lenge siden ble han invitert til å spille med London Symfoniorkester. Stykket han ble bedt om å spille var av James McMilla, en av verdens største nålevende samtidskomponister. Verket fra 1993 hadde Ole Edvard takket nei til å spille tidligere fordi det er så utrolig fysisk krevende i alle registre, men når et av verdens beste orkestre kom med forespørselen klarte han ikke å si nei.

- Det er jo et begrenset repertoar når det kommer til trompet, og akkurat det stykket er så tungt å spille at selv den slakeste motbakke nesten blir for tøff mot slutten. Det er ingen som vil gjøre akkurat det stykket, og jeg gjorde flere «worst case scenario»-vurderinger før jeg takket ja. Jeg psyker meg selv alltid ned i kjelleren foran slike store utfordringer, men det er slike opplevelser du virkelig vokser på som musiker, artist og menneske, påpeker Ole Edvard.

Antonsen rødmer nesten ved tanke på kritikkene som møtte han dagen etter konserten i London. London Times skrev: «Norwegian trumpet of Gods played with such passion and heat that you’re surprised neither of them melted». Det gjorde det lettere å gå løs på den andre planlagte oppføringen av det samme stykket i Århus i Danmark. Det gikk like glimrende den andre gangen også, men Antonsen har blitt stor nok som artist til også å kunne takke nei.

Takket nei til supergitarist

- Jeg fikk et utrolig tilbud om å spille med supergitaristen John McLaughlin og verdens fremste tablaspiller på noen gigantjobber i India. Men magefølelsen sa nei. Nedturen ville blitt så mye større enn oppturen hvis alt gikk bra. I indisk folkemusikk er lengden på stykkene endeløse, og i motsetning til hva mange tror er det et nokså strengt register. Det var ingen jam akkurat, smiler han og er glad for beslutningen. Men han holder fortsatt alle dører åpne slik at han ikke låser seg i forhold til hva han kan spille i fremtiden.

- Jeg øver tre timer hver eneste dag. 60-70 prosent av den tiden gjør jeg basic trening. Det vil si trener fysikk og teknikk helt på grunnplanet. Resten av tiden bruker jeg til repertoartrening. Grunnen til at jeg bruker så mye tid på basic er at jeg ikke vil at metallklumpen skal styre hva jeg vil gjøre musikalsk sett. For når fysikk og teknikk fungerer kan jeg gjøre hva jeg vil.

I desember drar Ole Edvard Antonsen på sin aller første julekonsert-turne. Delvis sammen med Sigvart Dagsland. Andre steder sammen med Sølvguttene eller duoen Guren Hagen/ Julie Dahle Aagård.