Palestinere passerer en israelsk grensepolitimann i Jerusalems Gamleby 16. mars. Foto: Scanpix/AFP.

Gjenåpnet al-Aqsa-moskeen

Israel gjenåpnet området rundt al-Aqsa-moskeen og hevet en flere dager lang avsperring av Vestbredden onsdag, en dag etter at Jerusalem var åsted for de største palestinske opptøyene på flere år.

Spenningene så også ut til å letne mellom Israel og landets viktigste allierte USA etter at en bitter diplomatisk feide brøt ut da nye bosetningsplaner ble annonsert forrige uke under et besøk fra USAs visepresident Joe Biden.


Polititalsmann Micky Rosenfeld sier hans styrker er i høy beredskap i tilfelle ny uro, men at innhegningen omkring moskeen, det helligste stedet for jøder og det tredje helligste for muslimer, har blitt gjenåpnet.

- Adgang til tempelhøyden i Jerusalem er nå åpen for både muslimske tilbedere og turister, sier han og bruker det jødiske navnet på stedet, som nylig ble stengt for muslimske menn under 50 år og alle ikke-muslimer.

Han la imidlertid til at omkring 3000 politifolk stasjonert i og omkring Gamlebyen fremdeles var i høy beredskap av frykt for videre uro.

Torsdag støtte hundrevis av palestinere sammen med israelske sikkerhetsstyrker i Øst-Jerusalem i de verste opptøyene på flere år. Flere dusin palestinere og politifolk ble såret. Seksti palestinere ble pågrepet.

Forsvarsminister Ehud Barak ga i mellomtiden ordre til at en avsperring av Vestbredden skulle heves i løpet av natten, sier en talsmann for hæren til AFP.

Israel utvidet avsperringen lørdag da spenningene omkring åpningen av en gjenoppbygget jødisk synagoge fra det 17. århundre i det jødiske kvarteret i Gamlebyen, få hundre meter fra Al-Aqsa-moskeen, blusset opp.

Bosetninger

Israel sperret av Vestbredden fredag etter at annonseringen om at landet planlegger å bygge nye hjem til jødiske bosettere i det annekterte arabiske Øst-Jerusalem utløste en strid med Washington og skapte sinne i de palestinske territoriene.

I Washington virket høytstående representanter for amerikanske myndigheter ivrige etter å bøte på forbindelsene, og karakteriserte uenighetene om den nye bosetningsutvidelsen i Øst-Jerusalem som en uenighet mellom venner.

Konflikten startet da Washington, frustrert over mangelen på fremgang i fredsprosessen, reagerte med sinne forrige uke da Israel annonserte at det skal bygges 1600 nye hjem for bosettere i det annekterte Øst-Jerusalem.

Beskjeden kom bare to dager etter at USA overbeviste palestinerne om å ta del i «nærhetssamtaler» med Israel. Direkte forhandlinger mellom de to partene ble sist stanset i desember 2008.

Talsmann for utenriksdepartementet Philip Crowley sier til reportere at han venter en samtale «svært snart» mellom USAs utenriksminister Hillary Clinton og Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

En amerikansk representant sa senere at telefonsamtalen kunne finne sted onsdag.

«Urokkelige bånd»

Tidligere sa Clinton at Washington var engasjert i «svært aktiv konsultasjon» med israelerne om skritt som kan demonstrere den nødvendige innsatsviljen til å få liv i fredssamtalene, men bekreftet de to alliertes «urokkelige» bånd.

Israelerne virket ivrige etter å fremstille Washingtons tone som i det minste en midlertidig innstilling av konflikten.

- Staten Israel verdsetter de varme ordene fra utenriksminister Clinton om de dype båndene mellom USA og Israel og den amerikanske engasjementet for Israels sikkerhet, het det i en uttalelse fra Netanyahus kontor.

Samtidig insisterte Netanyahu på at mens Israel har «bevist sin forpliktelse til fred» fortsetter palestinerne å «egge til hat og vold».

Han nevnte Israels fjerning av noen av de hundrevis av veisperringene i det okkuperte Vestbredden og dets avgjørelse i november om å innføre et delvis, ti-måneders moratorium på bosetningsaktivitet i de palestinske territoriene, unntatt Øst-Jerusalem, som bevis på Israels forpliktelse overfor fredsprosessen.

 

Lesernes kommentarer

Feige amerikanere.

Amerikanske politikere er feige som ikke tør å ta et oppgjør med Israel og landets krigsforbrytelser i området. Et hvilket som helst annet regime ville fått smake pisken fra USA, men ikke jødene, som fritt kan ture fram. Jødene fortjener hverken sympati eller økonomisk støtte, men burde vært boikottet av resten av den demokratiske verden. At de skjuler sine forbrytelser bak religiøse motiv gjør ikke saken bedre.

Abraham, Isak og Jakobs Gud har vist barmhjertighet før!

Sakarja 1-
Engelen som talte med meg, sa: Rop ut disse ord:
Så sier Herren, Allhærs Gud:
Jeg er nidkjær,
jeg er full av brennende iver
for Jerusalem og Sion,
15 og stor er min harme
mot de trygge hedningfolk,
for mens jeg bare var litt harm,
gjorde de ulykken større.
16 Derfor sier Herren:
I barmhjertighet vender jeg
tilbake til Jerusalem.
Der skal mitt hus bli bygd,
lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud,
og målesnor strekkes over Jerusalem.
17 Rop ut på ny og si:
Så sier Herren, Allhærs Gud:
Enda en gang skal mine byer
flyte over av det som godt er.
Herren skal igjen ha medynk med Sion
og velge ut Jerusalem enda en gang.

"Jøder"?

"Et hvilket som helst annet regime ville fått smake pisken fra USA, men ikke jødene, som fritt kan ture fram"
"Jødene"? ?!? Ufyselig språkbruk, som et gufs fra 60 år tilbake. Faen ikke rart at jødiske elever i norsk skole blir trakassert, når denne typen språkbruk plutselig har blitt helt stuereint. Skill mellom JØDER og ISRAEL, for faen !

Noen sanne ord.

Det er ikke mennesket i sentrum, men Gud, og da som hans sønn Jesus, frelseren.
Vil ta med noen ord så du ser samenhengen... Matt 25-
For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.' 37 Da skal de rettferdige svare: 'Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?' 40 Og kongen skal svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.

For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; 43 jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.' 44 Da skal de svare: 'Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?' 45 Da skal han svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.' 46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Disse ord er evige, og gjelder også hvordan vi behandler Jødene, for de er jo også Jesus sine minste?...

Kan det være at Skaperen har en mening med det som skjer?

Esekiel 39-
Derfor sier Herren Gud: Nå vil jeg vende Jakobs lagnad og vise barmhjertighet mot hele Israels ætt. Jeg brenner av iver for mitt hellige navn. 26 De skal glemme sin vanære og all den troløshet de har vist mot meg, når de bor trygt i sitt land og ingen skremmer dem. 27 Når jeg fører dem tilbake fra folkene og samler dem fra fiendeland, da vil jeg åpenbare min hellighet blant dem for øynene på mange folkeslag. 28 Og da skal de sanne at jeg er Herren deres Gud. Jeg førte dem bort til andre folk, men samler dem i deres eget land og lar ingen av dem bli igjen. 29 Nå vil jeg ikke lenger skjule ansiktet for dem; for jeg har utøst min Ånd over Israels ætt, lyder ordet fra Herren Gud.

http://www.youtube.com/watch#!v=30vSr2qXzis&feature=related

Det er påske, det er et budskap.

http://www.youtube.com/watch?v=m1rqb1BG4JU&feature=related