Harriet Kapyepye (høyre) i den malawiske sykepleierorganisasjonen har redusert sykepleierflukten til andre land. Til venstre ser vi en pasient ved et sykehus utenfor hovedstaden Lilongwe i Malawi.

Vil ha dårligere sykepleiere

Lutfattige Malawi tilbyr dårligere helseutdanning for å gjøre landets sykepleierne mindre attraktive i utlandet. Men studentene er ikke særlig fornøyde.

Fakta om Malawi

11,9 prosent er HIV-smittet

68.000 døde av AIDS i 2007

Forventet levealder er 50,03 år

86 dødsfall per tusen fødte

15 millioner innbyggere

Malawi er et av verdens minst utviklede land. Befolkningsvekst, press på dyrkbar mark, korrupsjon og HIV/AIDS er blant landets store utfordringer.

 

MALAWI (ABC Nyheter): Det er blant tiltakene myndighetene og helseorganisasjonene i Malawi kom opp med da de diskuterte hva de skulle gjøre for å forhindre at så mange malawiske sykepleiere flyttet ut av landet etter endt utdanning.

 

- Vi måtte gjøre noe, sier Harriet Kapyepye, prosjektleder i den malawiske sykepleierorganisasjonen til ABC Nyheter.

På folkemunne heter det at Manchester i England på et tidspunkt hadde flere sykepleiere fra Malawi enn Malawi selv. Kapyepye sier hun har hørt om dette ryktet. Hun kan ikke bekrefte at om det er sant eller ikke.

- Men det kan godt stemme, sier hun.

Også Karin Øyen i Kirkens Nødhjelp bekrefter at hun har hørt det samme, men heller ikke hun vet om det stemmer.

Sant eller ikke – det som er et faktum er at Malawi har et skrikende behov for helsepersonell. Barnedødeligheten er blant den høyeste i verden, og tolv prosent av befolkningen har HIV eller AIDS. De mangler alt: leger, sykepleiere, teknikere, jordmødre.

Halvparten til England

Veldig mange av sykepleierne flyttet til Europa, spesielt til England. Forklaringen på at det er akkurat England som nyter fordelene av dette, forklarer Kapyepye relativt lett: Malawi er en tidligere engelsk koloni, og undervisningssystemet er bygget på det engelske.

- Det betyr at de kan gå rett i jobb når de flytter til England. De trenger ingen tilleggsutdannelse, sier hun.

Tidligere ble det utdannet rundt 200 sykepleiere hvert år i landet. Av cirka 200 utdannede i 2005, flyttet 96 stykker til Europa, hvorav 85 havnet i England.

 

Førsteårsstudenter ved Nkhoma College og Nursing.Førsteårsstudenter ved Nkhoma College og Nursing.

 

Løsningen på problemet, eller i hvert fall en del av løsningen, var å innføre et nytt utdanningsnivå. Den tradisjonelle sykepleierutdanningen er en fireårig universitetsutdannelse. Istedenfor å gå på universitetet, kan man etter den nye modellen nå gå tre år på et nivå som tilsvarer videregående skole i Norge. Dette gir ikke tittelen sykepleier, men de kan jobbe som sykepleierassistenter.

Dette skjedde i 2005. Effekten kom raskt: i 2006 hadde utvandringen blitt redusert til 23 til Europa, hvorav 16 til England.

De ”nye” sykepleierne er ikke kvalifisert til å jobbe i Europa.

- Men dette er ikke den eneste årsaken. Mellom 2005 og 2006 økte myndighetene lønnen for helsepersonell med 52 prosent, sier Kapyepye.

7.000 sykepleiere

Det svært fattige landet har akutt mangel på helsepersonell, og det finnes klinikker på landsbygda som ikke har kvalifisert personell overhodet. Offisielt finnes det 7.000 sykepleiere i landet med 15 millioner innbyggere. Minimumsbehovet er 10.000 til

Kirkens Nødhjelp er sterkt inne når det gjelder sykepleierutdanningen i Norge. Det gjelder også seks sykepleierhøgskoler i Norge.

- Kirkens Nødhjelp har vært med på et kapasitetsutbyggende program som har doblet antall studieplasser. Vi har vært med på å bygge laboratorier, lokaliteter og fasiliteter. Vi har også vært med på å lage fagplaner og å utdanne lærere, sier Kari Øyen, som er organisasjonens representant i Malawi.

Ifølge Kirkens Nødhjelp uteksamineres det nå 650 sykepleiere på høyere og lavere nivå per år.

Nei, det stemmer ikke, sier det malawiske sykepleierforbundet. Det korrekte tallet skal være mellom 500 og 550. Derimot er det 650 som starter på utdanningen hvert år, men en del faller fra.

Ikke fornøyde

John Nepiýecelo og Yamikami Christer er kritiske til en del av skolegangen. John Nepiýecelo og Yamikami Christer er kritiske til en del av skolegangen.

På sykepleieskolen, som ligger like i Nkhoma, like utenfor hovedstaden Lilongwe uteksaminerer de rundt 40 studenter hvert år.

John Nepiýecelo, som leder den akademiske delen, er fra seg av begeistring. Han legger ut om lokaler, laber og nye bygninger til ABC Nyheter.

Men studentene som utdanner seg etter den nye modellen er ikke like fornøyde.

- Vi er ikke fornøyde i det hele tatt, sier tredjeårsstudent Yamikami Christer.

- Vi fikk først beskjed om at vi ikke skulle betale for studiet, men så kom kontrabeskjeden om at vi må betale litt likevel. Mange kan ikke betale, og må droppe ut av skolen.

På spørsmål om det ikke bare er rett og rimelig at man betaler litt skolepenger, svarer han at folk flest er fattige, og at de ”tross alt hadde blitt lovet gratis skolegang”.

Kameraten, Innocent Sajiwa, som leder den lokale studentorganisasjonen legger til:

- Vi har gamle datamaskiner som ikke kan bruker, og vi mangler utstyr og laber.

Chissangalatao Kalumo og Tangue Kasakula savner mer undervisning og HIV og AIDS.Chissangalatao Kalumo og Tangue Kasakula savner mer undervisning og HIV og AIDS.

Det eneste de har, hevder de, er øvingsrommet med senger og dukker, der de øver seg.

- Internett har vi heller ikke, legger han til.

Mangler opplæring i HIV og AIDS

De to studentene Chissangalatao Kalumo og Tangue Kasakula er mer fornøyde enn sine medstudenter. Men de er bekymret for at de fårs å lite undervisning innen HIV og AIDS.

- Lærerne snakker veldig lite om det. Veldig mange i Malawi har HIV og AIDS, og vi ønsker å lære mer om det, sier de begge.

Man regner at rundt tolv prosent av befolkningen er smittet, og i 2007 døde 68.000 som følge av AIDS.

Trenger tre ganger flere

To minutter etter at ABC Nyheter ankommer sykehuset som ligger noen hundre meter fra skolen, går strømmen. Ansatte og pasienter tar det med stor ro. Dette er sjuende gangen bare i dag.

Utenfor står ambulansene linet opp, og de er overraskende moderne.

Dette er et av mange sykehus som mangler helsepersonell.

- Det er det dårlig med. Vi har fire sykepleiere og to leger som jobber her. To av de fire sykepleierne jobber dag og natt. Vi trenger minst tolv sykepleiere og flere leger for å levere tilfredsstillende, sier sykepleier Catherine Msosa, som er på jobb da vi besøker sykehuset.

Forholdene er etter norsk standard svært dårlige. Folk sitter på gulvet i de nedslitte gangene. Noen med pledd rundt seg, andre uten. Barnegråten runger i veggene. Smilene er fraværende, og de fleste stirrer bare tomt ned i gulvet eller i veggen.

Men det gjelder ikke kvinnene som spiser middag på på gulvet på ett av rommene. De spiser pølser, en slags mos og småfisk til middag, akkompagnert av høylytt latter. De blir svært begeistret da vi kommer inn, og nærmest ber om å bli tatt bilde av. De ler høyt og lenge når de får se bildene av seg selv.

 

Disse damene var svært begeistret da ABC Nyheter stakk innomDisse damene var svært begeistret da ABC Nyheter stakk innom

 

Lesernes kommentarer

Røveri av helsepersonell

Det er noe rav ruskende galt med de vestlige, rike landa når vi må ta fra fattige land derses helsepersonell. Malawi har et skrikende behov for helsepersonell og barnedødeligheten er blant den høyeste i verden. Når halvparten av sykepleierne drar ut av landet for å jobbe er det tragisk og d gjør d vel ikke bedre at de får dårligere utdanning.
På tide de rike landene lar helsepersonel fra U-land være der de er så de kan hjelpe sine egne.

Vestlige land tar..?

Tror ikke det min venn... Også disse landene har mangel på sykepleiere, og når man også vet at sykepleier er et lav.status yrke i de afrikanske land, med svært dårlig inntekt til og med etter deres standard, så har jeg faktisk forståelse for at disse godt utdannede mennskene vil reise.. Er enig i det meste av det du skriver, men bildet er nok litt mer nyansert enn som så..

Svar til Johnny Olsen

Skjønner hva du mener og at saken ikke er sort/hvit. Nå er det nå slik at rike vestlige land burde greie å rekrutere helsepersonell selv, samt gi de en anstendig lønn. Når det gjelder flukten av helsepersonell fra U-land pga lav lønn, kunne kanskje de rike landa heller ha bidratt for å høye lønningene deres i det landet de kommer fra. Vi gir masse til bistandsarbeid og u-hjelp, kanskje d er en ide å bruke noe av disse midlene til å høyne lønningene så det ikke blir så atraktivt å reise ut av landet? Har forståelse for at det ikke finnes en enkel fasit på denne saken, men vi som er så heldig å bo i rike land må da prøve å gjøre det vi kan sånn at de i fattige land også skal få nødvendig pleie!!

Europa må rydde opp i eget rot

Selvfølgelig har man forståelse for at folk emigrerer til rike europeiske land for en lysere framtid med bedre betalte jobber. Det er ikke der skoen trykker i denne saken. Problemet er at europeiske land ikke klarer å utdanne nok helsearbeidere til eget behov, og dette fører til en passiv rekrutering av helsepersonell fra fattige land. Så lenge det finnes mange ledige jobber på norske sykehus som Norge ikke selv klarer å fylle, vil det alltid foregå en passiv rekrutering av arbeidere fra land som har en MYE mer prekær helsesituasjon enn oss. Her må de europeiske landene rydde opp hjemme først, ellers vil vi aldri få bukt med denne problematikken!

Helsepersonell

Jeg har full forståelse for at folk som klarer å få en utannelse, "rømmer" til Europa e.l. Jeg har selv vært i Malawi flere ganger og sett forholdene med egene øyne. Lønningene der er på svært lavt nivå, og medisiner og utstyr mangler. Folk med utannelse ser ikke noen fremtid i landet og drar så fort de har mulighet. Landets myndigheter virker heller ikke spesielt interessert i å gjøre noe med situasjonen, bortsett fra å anklage andre for at situasjonen er som den er. Rikdommene i Malawi er desverre forbeholdt en håndfull personer. Å gi flere midler eller utstyr, er nytteløst så lenge dette blir satt under landets administrasjon. Skal det fungere, må det være folk fra giverlandene som monitorere det hele. Men den kostnaden er ingen villig til å ta, ergo blir situasjonen aldreig bedre.
Sykepleiere i f.eks. Norge slutter jo i sine stillinger pga. stress og for lite betalt. Da våre myndigheter også ikke er interessert i å bedre dette, da ansetter vi selfølgelig alt vi kan finne. F.eks. fra Malawi. Jeg tror at muligheten for å gjøre ting bedre er tilstede, men da må man gjøre litt mer enn bare å skrive ut kjekker på millionbeløp.