ABCNYHETER

OSLO (ABC Nyheter): Situasjonen i Sør-Sudan har ifølge Flyktninghjelpen gått fra dårlig til verre den siste tiden. Til tross for at situasjonen er mye verre enn i Darfur, får ikke Sør-Sudan den samme oppmerksomheten fra det internasjonale samfunnet, hevder hjelpeorganisasjonen.

Torsdag la de fram en rapport, der de skisserer de største utfordringene som Sør-Sudan vil møte i et historisk år. I april går man til valg, og i januar neste år er det folkeavstemming om løsrivelse for den sørlige delen av landet.

De tre viktigste donorene til Sudan er Storbritannia, USA og Norge. Alle får kritikk for å ikke ha satt nok fokus på utfordringen.

Ingen bedring

For familier i Sør-Sudan oppleves utviklingen skummel. Flyktninghjelpen driver et senter for informasjon, rådgivning og juridisk hjelp i landsbyen Mitika. Her frykter kvinnene i landsbyen at deres barn ikke skal få det bedre enn dem selv. Verken mulighetene for arbeid, utdanning eller andre inntekter er tilstede. Samtidig mangler man tilgang på mat og helsetilbud.

Les også: En flom av våpen til Sudan

- Før trodde vi livet var vanskelig på grunn av krigen, men ting har ikke blitt bedre. Livet er fortsatt vanskelig, sier Reida Aomde (28 år). Hun har fire barn, men har ikke råd til å sende noen av dem på skolen.

Blir enda verre

- Situasjonen i Sør-Sudan var i 2009 verre enn i Darfur når det kom til antallet trefninger, og antallet internt fordrevne. De tallene vi viser i dag er utdaterte, og for lave. Det har skjedd mye mer, og det har bare blitt verre, sier Christopher Eads, som har laget rapporten for Flyktninghjelpen.Han har bakgrunn fra The Economist Intelligence Unit, og har fulgt konfliktbildene i Afrika over lang tid.

Les også: Solheim ba om arrestasjoner

Siden slutten på den andre lange borgerkrigen i Sudan, i 2005, har man jobbet med å implementere fredsavtalen mellom nord og sør. Comprehensive Peace Agreement (CPA) har vært gjenstand for mye strid.

Til tross for en tilsynelatende fred mellom regjeringen i Khartoum og den sudanske frigjøringshæren (SPLA), er det stor mistenksomhet mellom gruppene. De siste årene har det vært en rekke massakrer i Sør-Sudan, og myndighetene mener regjeringen i Khartoum er innblandet, først og fremst gjennom å forsyne etniske grupperinger med våpen.

Har hatt feil fokus

- Hovedgrunnen til å lage rapporten er at situasjonen har blitt verre. Folk har skjønt at det er flere problemer enn Darfur. Alle rapportene som har blitt laget i det siste har scenarioer om hva som skal skje. Vi måtte samle problemstillingene på et sted. I våre øyne har man lagt altfor mye vekt på problemene med CPA, og ikke nok på den humanitære utviklingen, sier Eads.

Les også: Freden har en sjanse

Han peker på at det er overveldende sannsynlighet for at man får et uavhengig Sør-Sudan fra 2011, men at det fortsatt gjenstår store problemer. Blant annet grensedisputter mellom nord og sør, samt fordelingen av framtidige oljeinntekter.

Selv om det ikke skulle bli en væpnet konflikt mellom nord og sør etter folkeavstemmingen, frykter man stort internt bråk mellom etniske grupperinger i sør.

- Kan gjøres noe med

- Vi vet hvor bråket kommer, og vi vet hvor folk flykter. Det er det vi kan planlegge ut fra. Det som har skjedd de siste fem årene har vært lite hjelpsomt, og kanskje direkte uproduktivt i dette perspektivet, sier Eads.

Rapportforfatteren får støtte av oppdragsgiveren sin i Flyktninghjelpen. Thomas Horne mener de internasjonale donorene til fredsprosessen gjør for lite for å hindre det som kan bli en svær humanitær katastrofe.

- Hvis man ikke tar tak i den humanitære krisen, uavhenging av CPA, vil CPA bli meningsløs. Hele staten i sør vil smuldre opp. Dette er 12. time for Sør-Sudan. Det er ikke for sent. Det er en rekke konkrete tiltak som man kan sette i gang med og det går å reversere den humanitære krisen, mener Horne.

Les også: Neppe norske soldater til Sudan

- Det vi ønsker fra Norge er at det anerkjennes at det er en større krise i sør. Åpenbart en av de mest alvorlige humanitære krisene i Afrika i dag. Man må sette inn mer ressurser i dette, sier Horne.

Avviser kritikken

Statssekretær i Ingrid Fiskaa i Utenriksdepartementet anerkjenner at det har vært en negativ utvikling på den humanitære siden, men er ikke med på at beredskapen er for dårlig.

- FN har en av sine største humanitære operasjoner i Sudan, og vi er opptatt av systemene skal være fleksible og har reserver hvis krisen blir større. Påstanden om at det går mot en humanitær krise kan være riktig, men vi vil nyansere det bildet. Det gjøres en stor jobb på bistand, og selv om vi får kritikk på dette området er det bare en del av bildet. Vi gjør allerede mye for å forbedre situasjonen, og det er et ansvar vi tar. Samtidig må alle ta dette ansvaret, sier Fiskaa.

Les også: - Alle konflikters mor

Hun mener at krisen ikke bare skyldes interne stridigheter og vold, men at det også er snakk om en stor tørke, som bidrar.

- En viktig årsak til behov er tørken. I fjor gikk FN ut med hasteappell. Og det førte til at flere givere økte sitt bidrag. Det er et eksempel på at det humanitære systemet fungerer. Veldig viktig at koordineringen gjøres av noen som har kapasitet til å gjøre det, og derfor er FN så viktig, sier Fiskaa.