ABC Nyheter

Grunnet finanskrisen skjøt gullprisen i været. Og høye gullpriser lokker fram gullgraverne.

Gullgraving er forbudt på indianske områder etter brasiliansk lov. Allikevel er yanomami-territoriet i grensetraktene mellom Brasil og Venezuela til stadighet invadert av gullgravere.

15 prosent døde

Det forrige gullrushet i området nådde toppen i 1986. Det forårsaket enorme ødeleggelser og førte til at mange menneskeliv gikk tapt.

- Dette er et område som det er allment kjent at har gull. Det var en voldsom invasjon av området for 20 år siden, hvor 15 prosent av befolkningen døde, sier daglig leder Lars Løvold i Regnskogsfondet til ABC Nyheter.

Om lag 30.000 yanomami-indianere lever i området som er på størrelse med Portugal. De er den største indianergruppen i Amazonas som lever et tradisjonelt liv i regnskogen, ifølge Regnskogsfondet.

Resistent malaria

Gullgraverne åpnet på åttitallet over hundre ulovlige flystriper, for det finnes ikke veier i området. I tillegg brakte de med seg sykdommer som var dødelige for den sårbare urbefolkningen.

- Gullgraverne har med seg resistent malaria. Befolkningen har minimal kontakt med omverdenen. De driver jordbruk og går på jakt. De lever veldig tradisjonelt, og er svært lite medisinsk motstandsdyktige, sier Løvold. 

- I tillegg kommer de inn med sprit og sukker - som var det samme som skjedde mot indianerne i Amerika i 1880-årene - og de sprer seksuelt overførbare sykdomme, sier Løvold. 

Yanomami-indianerne lever i pakt med naturen, og livnærer seg på jakt og fiske. (Foto: Regnskogsfondet)

Flere tusen gullgravere

Nå frykter Regnskogsfondet at en tilsvarende katastrofe er i ferd med å inntreffe. Løvold sier det er vanskelig å få et konkret tall på hvor mange gullgravere som befinner seg i området for øyeblikket.

- Et par tusen er det inntrykket jeg har fått fra flere som er der nede. De teller hvor mange fly som går over området, og danner seg et bilde av hvor mange det dreier seg om, sier Løvold.

Gullgraving organiseres ofte av rike folk fra Brasil som ansetter fattige personer til å grave ut gullet for dem.

Kvikksølv i elvene

- De tiltrekkes av de mulighetene som ligger i området, og de vet at risikoen for at politiet og militæret griper inn er minimal, sier Løvold.

For å skille ut gullet fra sand og slam, bruker gullgraverne kvikksølv. Fisk fra regnskogens mange bekker og elver er svært viktig i deres kosthold. Kvikksølv brukt i gullutvinningen samler seg i næringskjeden og gir indianerne alvorlige helseproblemer.

- De varmer opp en blanding av kvikksølv, gull og slam, og det fører til at kvikksølvet fordamper og føres med vannveiene igjen. Dette forgifter både drikkevannet og fisken som indianerne lever av, sier Løvold.

Bildet viser et av rundhusene hvor Yanomami-indianerne bor. (Foto: Regnskogsfondet)

Må politi- og myndighetsinnsats til

Lokale partnerorganisasjoner forbereder nå en kampanje rettet mot myndighetene for å få de til å gripe inn.

- Det må politi- og myndighetsinnsats til. Det skjedde forrige gang etter internasjonal press. Man gikk da inn og arresterte folk og ødela flystripene, sier Løvold.

Sist gang myndighetene var inne i landet for å fjerne enkeltgullgravere var ifølge Regnskogsfondet i 2003.

- Det er veldig lenge siden, og det virker nesten som en oppmuntring til å gå inn i landet, sier Løvold.

- Paralleller til Avatar

Torkjell Leira i Regnskogsfondet arbeider som programkoordinator for Amazonas og har besøkt yanomami-territoriet en rekke ganger.

Leira mener det er klare paralleller mellom yanomami-folkets situasjon og handlingen i James Camerons storfilm Avatar:

Fiske er en viktig del av livsgrunnlaget for Yanomami-indianerne, og er en fellesaktivitet. (Foto: Regnskogsfondet)

- Det er ikke kun på planeten Pandora at naturen og lokalbefolkningen trues av storsamfunnets jakt på verdifulle mineraler. Her ser vi hvordan de høye gullpriser på verdensbasis har direkte innvirkning på hverdagen til yanomami-indianere langt inne i regnskogen i Amazonas, sier Leira i en pressemelding. 

Det var av den grunn også store forventninger til filmen Avatar. Og mange var skuffet over at den ikke høstet like mange Oscar som forventet.

I filmen er Pandora, en måne som kretser rundt planeten Polyphemus, truet av mennesker som bestemmer seg for å invadere for å sikre seg et mineral som jorden er helt avhengig av for energi.

Ecuador vs Chevron

Rebecca Tarbotton, som er konstituert leder av Rainforest Action Network, trekker også klare paralleller mellom filmen og den lange kampen folket i Ecuador har hatt mot oljeselskapet Chevron.

Ecuador har saksøkt oljeselskapet Chevron for 27 milliarder dollar – i overkant av 155 milliarder norske kroner – for miljøødeleggelser i Lago Agrio de mener er forårsaket av daværende Texaco i tiden mellom 1964 og 1990.

Chevron, som er USAs nest største oljeselskap, kjøpte opp Texaco i 2001.

Lokalbefolkningen i Sucumbios-provinsen i Ecuador står foran en av de mange oljedammene etterlatt av oljeselskapene Texaco og Petroecuador. (Foto: AP Photo/Dolores Ochoa)

Texaco skal etter anklagene ha dumpet mer enn 68 milliarder liter giftig avfall og om lag 64 millioner liter råolje i området, og etterlatt seg hundrevis av oljebasseng.

1400 mennesker har dødd av kreft man mener er forårsaket av denne forurensingen.

Les mer her: - Regnskogens tsjernobyl

Texaco skrev imidlertid under på en avtale med ecuadorianske myndigheter, etter å ha renset opp noe av avfallet, hvor de fraskrev seg ethvert framtidig ansvar.

Rettssaken har pågått i 16 år som følge av en rekke utsettelser. Det var ventet at det skulle falle en dom i saken i år, men det kan se ut til at det igjen vil bli forsinket da Chevron i januar klaget saken inn for voldgiftdomstolen i Haag.

Iverksatte epostkampanje

Flere miljøorganisasjoner, så som Rainforest Action Network and the Amazon Defence Coalition, hadde bedt regissør om å la hans «hærskare av fans få vite at selv om Pandora var ren fiksjon, så er det som skjer i områder som Ecuador så virkelig som du får det», skriver nyhetsbyrået Inter Press Service.

- Paralleller til Avatar: Mange miljøaktivister hadde store forhåpninger til hva filmen Avatar og regissør James Cameron kunne utrette for regnskogen. (Foto: AFP PHOTO/Files/Robyn Beck)

Det ble iverksatt en epostkampanje i forrige måned for å få Cameron til å vektlegge ødeleggelsene i regnskogen i sin takketale under Oscar-utdelingen.

Men Avatar vant verken prisen for beste film eller beste regissør, og dermed fikk ikke Cameron muligheten til å holde sin takketale.

Og mens filmen så langt har kassert inn svimlende 2,5 milliarder dollar, lider fortsatt urbefolkningen i regnskogen.