ABC Nyheter

Tegningen av Muhammed med hundekropp ble publisert i 2007, og den svenske kunstneren Lars Vilks opplevde en rekke trusler i etterkant av dette.

- De hadde ikke glemt

Tirsdag ble en amerikansk kvinne siktet for å ha prøvd å rekruttere folk til terrorvirksomhet og for planer om å drepe Lars Vilks.

Les mer: «JihadJane» planla å drepe svensk karikaturtegner

Siktelsen ble tatt ut samme dag som sju mennesker ble arrestert i Irland i forbindelse med planer om å drepe den svenske kunstneren på grunn av Muhammed-tegningen.

Lars Vilks sier til Svenska Dagbladet at han trodde han var glemt.

- I fjor var det stille. Men de hadde ikke glemt. Og nå blir jeg enda mer interessant, sier Lars Vilks til avisen.

Angrer ikke

Han mener Kurt Westergaard fikk akkurat en slik symbolverdi, og at han selv ikke ønsker en slik oppmerksomhet.

I januar fikk Vilks en drapstrussel som ble sporet til Somalia, men som var fremsatt på svensk. Han sier han likevel forsøker å leve som normalt.

- Man kan bli paranoid, men det er lite sannsynlig at noen skjer meg, selv om det ikke kan utelukkes. Jeg har jo levd med det her veldig lenge, sier Vilks.

Han angrer ikke på at han lagde Muhammed-tegningen.

- Nei, nei. Jeg befinner meg i en bransje der man jobber med å gjøre ting som ligger helt på grensen av hva man bør og ikke bør gjøre. Det ligger i kunstens vesen å sysle med slikt. Det er klart at det er bedre om noen andre gjør det, men det må finnes noen som gjør det, sier Vilks.

- Det bør være mulig å tegne Muhammed som en hund uten at verden går i taket. Derfor angrer jeg ingenting. Og jeg kommer heller ikke til å be om unnskyldning. Det har jeg fått meddelt gang på gang, at jeg skal gå ned på kne. Men det er det verste man kan gjøre, sier Vilks.

- Ingen provokasjon, bare informasjon

Onsdag valgte en rekke svenske aviser å trykke den omstridte tegningen av Muhammed med en hundekropp. Tegningen av Muhammed kan sees i Expressen, Dagens Nyheter og Sydsvenskan.

Sjefredaktør i Sydsvenskan, Daniel Sandström, sier følgende om bakgrunnen for publiseringen:

- Vi gjør det som en del av bakgrunnsmaterialet, så leseren skal kunne danne seg en oppfatning av hvorfor Vilks bilde er omstridt. Det er en normal journalistisk avgjørelse. Det er ingen provokasjon, bare informasjon, sier Sandström på lederplass.

- Stadig mer truet ytringsfrihet

Expressen skriver i sin leder at det er to årsaker til at de velger å publisere tegningen:

- For det første er det av hensyn til allmenninteresse å la leserne få se det kontroversielle kunstverket som ligger til grunn for drapstrusselen. For det andre er publiseringen en måte å stå opp for en stadig mer truet ytringsfrihet.

Aftonbladet, som trykket tegningen på en kulturside i 2007, har imidlertid valgt å ikke gjøre det igjen. Ifølge sjefredaktør Jan Helin er det fordi tegningen ikke har noen nyhetsverdi i dag:

- Å publisere den samme tegningen nå ville i stedet ha vært en manifestasjon. Jeg mener at en sånn manifestasjon ikke vil bidra med noe konstruktivt, skriver Jan Helin. 

Lars Vilks' tegning ble trykket for første gang i bladet Nerikes Allehanda i 2007. Det førte til protester fra flere land og trusler rettet mot tegneren selv.