ABC Nyheter

En støvete lørdagsettermiddag har mange av de rundt 75 innbyggerne i Bele samlet seg midt i landsbyen, mannfolkene foran et bølgeblikkskur som gjør tjeneste som butikk, og kvinnene med sine ulike gjøremål i skyggen av et stort tre.

Tre ark med informasjon om valgene i april er tapet til butikkskuret. Kun noen få i landsbyen kan lese det som står der, men det gjør ikke noe, sier landsbyens visehøvding.

– I desember kom myndighetene hit og fortalte oss om valget og at de er klare til å lede oss vekk fra araberne, forteller Kacimiro Loko Yuggu til NTB.

Da besøket var over, hadde samtlige av de stemmeberettigede i Bele registrert seg til valget.

– Vi er klare

– Vi er klare til å stemme. Vi vil skille oss fra araberne. Når vi får vår egen leder, som er svart, blir alt mye bedre, sier Yuggu.

– Oyee, oyee! stemmer de andre mennene i.

Etter to brutale og ødeleggende borgerkriger med de arabiske makthaverne i Nord-Sudan, foruten århundrer der sørsudanerne ble bortført i tusentall av slavehandlere fra nord, er hatet og mistroen mot arabere til å ta og føle på i Sør-Sudan.

Dette er den viktigste årsaken til at svært få tviler på at sørsudanerne vil si et stort og rungende ja til å skilles fra nord og bli et eget land i folkeavstemningen om ett år.

Valget i april regnes mer som en øvelse til folkeavstemningen.

Fra hånd til munn

I likhet med de fleste sørsudanere lever folket i Bele stort sett fra hånd til munn. Freden har gitt dem mulighet til å komme tilbake til landsbyen, moderlandet. De kan samle takgress og lage kull som kan selges på markedet i hovedstaden Juba, og sove trygt om natta.

Like utenfor landsbyen holder mineryddere fra Norsk Folkehjelp på med å gjøre områdene trygge.

Men der stopper fredens goder. Noen hjelp har den fattige landsbyen hittil måttet se langt etter.

– Vi er sultne, klager kvinnene. Ett måltid om dagen er alt de har.

– Vi har ikke råd til å sende ungene på skole, forteller en annen.

– Vi får ingen hjelp av myndighetene. Ingen har vært her.

Men frykten er uansett borte, og en ny krig synes langt unna.

– Vi vil ikke ha noen ny krig. Vi tror ikke det blir krig, sier kvinnene. (©NTB)