ABC Nyheter

Eddie Riggs er verdens beste roadie, men i og med at heavy metal har gått av moten, må han ta til takke med å jobbe for et begredelig emopunk-band. Alt blir imidlertid snudd på hodet når han i forbindelse med en sceneulykke blir transportert til en annen tid der en episk kamp mot ondskap og undertrykkelse utkjempes ved hjelp av nettopp heavy metal.

Dette er premisset for den legendariske spillskaperen Tim Shafers siste spillprosjekt, Brütal Legend. Forventningene til dette spillet har vært skyhøye, i og med at Shafer er mannen bak klassikere som Monkey Island-serien og Psychonauts, i tillegg til at Jack Black har «hovedrollen» som Eddie Riggs. Heldigvis innfrir spillet i stor grad til forventningene.

Som du sikkert skjønner av introduksjonen så er dette spillet en respektfull og humoristisk hyllest til heavy metal. Sånn sett er det stort sett svært vellykket og referansene til gammel rock og metal er tallrike og morsomme. Shafer har også skrevet en flott og passe uforutsigbar historie som er overraskende engasjerende, tross den komiske settingen.

Sanntidsstrategi

Spillet er ved første øyekast et action-eventyr satt i en åpen spillverden som kan utforskes med Hot Roden «The Deuce» mellom oppdrag. I tillegg til dette kommer imidlertid taktisk kommandering av dine styrker som består av ulike klasser. På toppen av dette utvikler kampene seg etter hvert til rene arenakamper, kalt «Stage Battles» der spillet utarter seg som sanntids-strategi i tredjeperson. Alt dette høres kanskje litt komplisert ut, men det er det egentlig ikke. Kontrollene er gode og oversiktlige og selv om det er mye å sette seg inn i, fungerer innføringene godt og man lærer fort å kontrollere et stort antall stryker, mens man holder orden på logistikk i forhold til å oppgradere teknologi, passe på at ressurser ikke stjeles av fienden og produsere nye styrker.

Det kan nok være at spillets strategi-aspekt kommer litt uventet på enkelte som forventer seg rett frem action, men går man inn med riktig innstilling så blir det aldri for komplisert og variasjonen gjør absolutt spillet mer givende.

Stort låtliste

Musikken er et kapittel for seg selv. 108 låter fra 75 mer og mindre kjente band fra alle hjørner av metallens verden, er med. Alt fra Ozzy til Mastodon, Mötorhead til Mötley Crüe og Slayer til Dimmu Borgir, har fått plass. Det er en kompromissløs samling låter, noe som absolutt er et vellykket valg fra utviklerens side, men samtidig blir det jo en forutsetning at du liker metal for at musikken ikke skal bli plagsom. Nye låter låses også opp gjennom spillets gang og det er alltid gøy å oppdage at nye favoritter har dukket opp på spillelisten.

Stemmeskuespillet i seg selv holder stort sett et veldig høyt nivå. Jack Black er seg selv lik, men det er kanskje litt overraskende Ozzy Osbourne som virkelig imponerer her. Også Lemmy Kilmister, Rob Halford og Lita Ford bidrar med karakterer som likner dem selv i forskjellige roller.

Et problem med stemmene er desverre at de har har en tendens til å høres ut som de kommer fra et helt annet sted enn karakterene som snakker. Dette er tidvis ganske sjenerende og ødelegger for innlevelsen.

Episk dramatikk

Som nevnt er spillverdenen utformet for å se ut som klassiske metal-covre som har kommet til live. Double Fine har klart å skape en levende dynamisk verden med tidvis enorme proporsjoner og også mengder av interessante detaljer. Fjell, daler, somper, borger og store sletter bidrar til den episke dramatikken og spesielt flott ser det ut når man raser gjennom landskapet i «The Deuce» med «Through The Fire And Flames» av Dragon Force, veltende ut av bilstereoen.

Enspiller-delen er ikke spesielt lang og kan nok fullføres på 8-12 timer avhengig av hvor opptatt du er av å gjøre alt i spillet. Desverre er ikke de frivillige sideoppdragene like interessante som hovedoppdragene. De følger noen få gitte maler disse repeteres spillet gjennom.

Imidlertid finnes det en flerspillerdel der sanntidsstrategi-aspektet fra enspiller-delen virkelig kommer til sin rett. Kamper mot andre spillere foregår på en av 7 arenaer der man, fortsatt i tredjeperson, kommanderer sine styrker og der målet er å ødelegge motstanderens scene. Strategi på konsoll har jo sjeldent vært spesielt vellykket tidligere, men her har man faktisk funnet en løsning som fungerer. Modusen er ikke spesielt omfattende, men den fungerer bra og kan være med på å forlenge spillets levetid en del.

Tross enkelte små ankepunkter svarer Brütal Legend til de enorme forventningene som har hvilt over prosjektets lange utvikling. Med masse variasjon, humor og en engasjerende historie, er spillet absolutt å anbefale, men det skader ikke om du har et forhold til heavy metal fra før.