– Intenst hat mot USA i Midtøsten
Irans øverste leder sier at det er et intenst hat mot USA i Midtøsten og antyder at Barack Obamas tale i Kairo ikke vil endre noen ting.
Ayatolla Ali Khamenei kom med uttalelsen torsdag morgen, samtidig som USAs president Barack Obama ankom Egypts hovedstad Kairo, der han skal holde det som er ventet å bli en forsonende tale til verdens muslimer.
I en tale i Teheran fremholdt Khamenei at hatet mot USA er for stort til at det kan endres med «slagord».
Obama har selv forsøkt å dempe forventningene til talen ved å understreke at forholdet mellom USA og verdens muslimer ikke kan endres i en håndvending.
Samtidig viser en meningsmåling at USAs anseelse har økt i mange land etter at Obama ble valgt til president i november. I Tyrkia, det eneste muslimske landet som er med i undersøkelsen, har nå nærmere halvparten av de spurte et positivt syn på USA, ifølge målingen fra Ipsos/Reuters. Det er en økning på hele 25 prosentpoeng siden november.
Også i en rekke andre land har synet på USA endret seg i positiv retning det siste halvåret, blant annet i India og Kina.
I land som Russland, Polen og Tsjekkia er folks oppfatning uendret. (©NTB)


Tooji gratulerer Sverige
Sverige vant - Norge på siste
Drillo-statistikken sprakk i jubileumskampen
Lesernes kommentarer
4. juni 2009 - 10:36
Typisk despoter
Olav Gimse
4. juni 2009 - 11:26
USA og demokrati?
Dag Remen
4. juni 2009 - 12:48
Siden 2. verdenskrig
Erik Danielsen
7. juni 2009 - 14:21
UFF
Andreas Kjelsaas
11. juni 2009 - 12:59
Amerikanske selskaper som finansierte Hitler.
Standard Oil var grunnlagt av John D. Rockefeller, ansett som den rikeste person i historien, og overhode av USA rikeste bankfamilie.
Et av syv styremedlemmer i Union Banking Corporation var Prescott Bush, George Bushs bestefar.
Er noen som tjener penger på krig, så er det banker som låner penger til statene som kjemper, samt de som selger krigsmateriell, bl.a all oljen som trengs.
Bjørn H. Bråthen
4. juni 2009 - 16:35
Les litt om 2. verdenskrig.
Ellers foreslår jeg at du Gimse leser litt om 2. verdenskrig, der vil finne hvilke ofre USA gjorde for å fjerne en despot som Hitler.
Paul Roy Muni
4. juni 2009 - 21:16
Historie og 2. verenskrig.
stund før de kom oss til hjelp , Den Engelske statsmenister gjorde flere reiser over atlanteren uten
hell. Storbritania var i realiteten alene i kampen mot Hitler de to første årene. Det var ikke før USA selv blev angrepet (Pearl Harbor) at de så seg motiverte til å involvere seg i Europa.
Dette ikke for på noen måte forringe USA's insats, men det hører til historien.
Andreas Kjelsaas
4. juni 2009 - 21:40
Hvorfor angrep Japan Pearl Harbor?
Og hvorfor angrep Japan USA? Det virker jo som selvmord når vi leser om det i historiebøkene. Roosevelt gjorde sitt for å provosere Japan, bl.a ved å gi våpen til Kina, og fryse japanske kontoer i USA. Det går også en historie om at Australsk etteretningstjeneste advarte ham om at en japansk krigsstyrke var på vei mot Hawaii, men advarselen ble ignorert. "Heldigvis" var store deler av flåten ute på øvelse den dagen, men over 3000 amerikanere mistet livet. Over natten svingte opinionen, og USA kunne gå til krig.
Bjørn H. Bråthen
5. juni 2009 - 21:05
Sterkt forenklet Kjelsas.
Etter å ha blitt valgt til sin andre presidentperiode i 1936 skildret Roosenvelt diktaturstatenes planer om å erobre verden, støtten uteble, men ettertiden viste at Roosenvelt hadde en ganske enestående utenrikspolitisk intuisjon. I 1939 i sitt budskap til kongressen ga han klart og tydelig ønske om at han ønsket endring i nøytralitetsloven, men nok engang ble han angrepet av de som ønsket fortsatt isolasjonspolitikk. Da Roosenvelt ble gjenvalgt som president i 1940, gjenvalgt for tredje gang, da hadde vel amerikansk opinion snudd, de hadde forstått at den som hadde hatt rett hele tiden var Roosenvelt. Fra begynnelsen i av 1941 skjer en endring av amerikansk politikk og hjelpen som England trenger kommer igang.
Andreas Kjelsaas
6. juni 2009 - 13:34
Motiver for USAs intreden i 2. verdenskrig.
De som ikke ønsket deltagelse i krigen var de som hadde sønner, fedre, brødre, onkler, og venner som ville miste livet.
De som var for krigen var våpenindustrien som solgte materialet som trengs for å krige, den privateide sentralbanken som lånte staten pengene til å kjøpe våpen for (mot renter), og president Roosevelt som var en sterk motstander av Nazismen.
Hadde det ikke vært Pearl Harbor (som snudde opinionen i favør av krigsdeltakelse) så ville denne interessegruppen sikkert funnet en annen unnskyldning til å gå inn i krigen på, for det er mye penger å tjene på krig for visse mennesker.
Etter krigen var det rettsaker i USA når det viste seg at amerikanske banker hadde finansiert Hitler i tillegg til USA. Høres krig ut som en vinn vinn situasjon for enkelte?
Bjørn H. Bråthen
6. juni 2009 - 14:56
1940- Endret opinionen.
Andreas Kjelsaas
11. juni 2009 - 13:25
Ideologiske motiver?
Bjørn H. Bråthen
11. juni 2009 - 15:51
Uenig.
Bjørn H. Bråthen
6. juni 2009 - 21:22
HELDIGVIS - Kjelsaas.
Japaneserne hadde nådd sitt mål, lamme den amerikanske stillehavsflåten for lang tid fremover. Omtrent samtidig med overfallet på Pearl Harbor angrep japaneserne andre viktige amerikanske og britiske baser i Stiilehavsområde. f.eks. Filippinene, Midway, Wake og Guam, Malay og Hong Kong. Som part i aksemaktene gjorde Japan sitt for å nå målene om verdensherredømme sammen med sine alliansepartere og despoter som Hitler og Mussolini.
Menneskelig svikt, motstridene informasjon, for dårlig og mangelfull etterretning er noe av grunnlaget for at amerikanerne ikke var bedre forberedt. Samt at Japanske diplomater var i forhandlinger med representanter for USAs utenriksdepartement. Som ledd i den Japanske plan ble disse forhandlingene brutt 30 minutter før angrepet på Pearl Harbor. De lokale sjefene for US Navy og for US Army ble fjernet fra sine stillinger etter angrepet. Begge disse sjefene hevdet i sitt forsvar at de ikke ventet noe angrep fra Japanesere så lenge forhandligene pågikk i Washington.
Bjørn H. Bråthen
4. juni 2009 - 21:42
Riktig det Muni.
Andreas Kjelsaas
11. juni 2009 - 13:20
Politisk er det viktig å ikke skyte det første skuddet.
"Store deler av den amerikanske flåten ble satt ut av spill ved dette Japanske angrepet. Amerika var dengang ikke forberedt til krig, det amerikanske forsvaret var i dårlig forfatning."
Så presidenten visste at det kom til å bli krig, men hadde ikke mulighet til å ruste opp forsvaret? Å skyte det første skuddet er politisk ønskelig å unngå, fordi å gå til angrep er ikke populært i opinionen. Det er viktig at "de andre" skyter først. Det illustreres godt ved at opinionen var 83% imot deltakelse før Pearl Harbor, mens etterpå meldte én million seg til frivillig tjeneste.
Bjørn H. Bråthen
11. juni 2009 - 16:11
????????????????
Andreas Kjelsaas
11. juni 2009 - 13:20
Politisk er det viktig å ikke skyte det første skuddet.
"Store deler av den amerikanske flåten ble satt ut av spill ved dette Japanske angrepet. Amerika var dengang ikke forberedt til krig, det amerikanske forsvaret var i dårlig forfatning."
Så presidenten visste at det kom til å bli krig, men hadde ikke mulighet til å ruste opp forsvaret? Å skyte det første skuddet er politisk ønskelig å unngå, fordi å gå til angrep er ikke populært i opinionen. Det er viktig at "de andre" skyter først. Det illustreres godt ved at opinionen var 83% imot deltakelse før Pearl Harbor, mens etterpå meldte én million seg til frivillig tjeneste.
Andreas Kjelsaas
4. juni 2009 - 21:30
Hvem betalte Obamas presidentkampanje?
Bjørn H. Bråthen
5. juni 2009 - 15:42
Iran tilhenger.
Andreas Kjelsaas
6. juni 2009 - 13:21
Obama må vise handling. En politikers ord er verdiløse.
Jeg har sluttet å tro på hva politikere sier. Det er hva de gjør som teller, og intil Obama infrir valgløftene sine så er ordene hans verdiløse. Ta en titt på dette klippet av Bush i en presidentdebatt i 2000. Han hadde lignende løfter og Obama-effekten ruvet. Han brøt løftene fort, men åtte år senere er det glemt.
http://www.youtube.com/watch?v=BqiBwsjAa2s&feature=related
Men kanskje du husker Bill Clinton som under ed sa: "I did not have sex with that woman". Hvor mye troverdighet har politikere generelt, spessielt de som skal vinne et valg?
Obama sa bl.a at han skulle stenge Guantanamo, og trekke troppene ut av Irak umiddelbart. Nå stenger de ikke Guantanamo før de har funnet noen som er villige til å ta imot disse "ekstremt farlige" menneskene, så det kan bli en stund. I Irak var det visst ikke så lett å trekke ut troppene heller. Først endret han umiddelbart til seksten måneder, så sa han at først må det bli roligere der, noe som heller ikke er trolig at skjer med det første siden det amerikansk nærveret ses på som okkupasjon. Da de bygde en ambassade på størrelse med vatikanet så var nok ikke det en kortsiktig investering. I tillegg øker han antall tropper i Afghanistan så i sum UTVIDER han USAs krigføring.
Bjørn H. Bråthen
6. juni 2009 - 15:19
Bare - amerikanske.
Nå er det vel ikke opp til Obama alene å skape fred i Midt-Østen. Det er to parter, og det må nok en holdningsendring hos flere. Jeg tror faktisk Obama ærlig og oppriktig er innstilt på å bedre forholdet til de muslimske land. Men det er ikke gjort " over natten" og spørsmålet er om det nytter " å klappe en tiger, å tro den blir til en katt"
Bjørn H. Bråthen
5. juni 2009 - 19:36
Obama - valgkampfinasiering.
Andreas Kjelsaas
11. juni 2009 - 12:25
Obama og McCain - største kampanjebidragsytere
Det er også begrensninger på hvor mye penger man kan gi i støtte, men legger man sammen alle med nær tilknytning til de forskjellige korporasjonene og bankene så blir listen slik:
http://www.opensecrets.org/pres08/contrib.php?cycle=2008&cid=N00009638
sammenlign med listen for McCain:
http://www.opensecrets.org/pres08/contrib.php?id=N00006424&cycle2=2008&goButt2.x=5&goButt2.y=1
ser du noen likheter?
Bjørn H. Bråthen
11. juni 2009 - 17:24
Hva så ???
Det som var mitt poeng var at det som var spesielt ved dette valget i USA var Obama fikk betydelige midler fra den vanlige amerikaner. Over 3 millioner amerikanere støttet Obama med pengebidrag ved dette valget. Så stort engasjement og støtte fra så mange personer har vel ikke en presidentkandidat oppnådd tidligere.
Pål Vedeld Djupvik
4. juni 2009 - 21:55
USA?
Arne Knutsen
5. juni 2009 - 16:58
USA griper ikke inn noen
Du må huske, innerst inne er vi alle drittsekker, til og med du og jeg. Vi mennesker vil aldri slutte å arbeide for å hevde oss, og så hevde oss enda mer, og litt til, og så litt mer, litt høyere, helt til noen kaster oss ned fra fjellet. Vi reiser oss og børster av støvet, så begynner vi å klatre igjen, aldri kloke av skade. I et plutselig anfall av samvittighet etter andre verdenskrig opprettet de mektigste nasjonene FN. Den skulle forene oss og forhindre oss i ytterligere overgrep på andre skapt av vårt hovmod, fordi det til syvende og sist blir OSS SELV SOM BLIR SKADELIDENDE, og du skal ikke undervurdere denne erkjennelsen i avgjørelsen om å opprette FN. Men de klarte ikke helt å gi slipp på makten sin, den er jo så lokkende. Derfor ga de seg selv veto.
Bjørn H. Bråthen
12. juni 2009 - 12:11
FN - VETORETT.
Frankrike.
Kina.
Russland.
England.
USA
Walter Langøen
12. juni 2009 - 21:07
Vi har lest
Noe av det verste med anti-amerikanerne på venstresiden, er deres likegyldighet overfor mennesker som blir tvunget inn i ufrihet og undertrykkelse. Se bare på 50 år med middelklasse-advokaten Fidel Castro som diktator på Cuba hva det har brakt for den jevne cubaner. 70 år med sovjetstaten. Nitriste, grå, fattigslige resultater av venstreradikale ideologier.
Joda, vi har lest historie. Fra trygge og velstående Norge, et vestlig demokratisk land.
Andreas Kjelsaas
4. juni 2009 - 13:19
USA's mørke side
Det amerikanske imperiet er utradisjonelt siden det ikke er bygget på militære erobringer (med unntak av Afghanistan og Irak, hvilket ble gjort under FN-resolusjoner), men på gjeld, en annen form for eierskap.
Men først, hvem styrer USA? Ved presidentvalget får folket valget mellom to forhåndsvalgte kandidater fra den samme eliten som begge har kampanjene sine betalt av de samme pengesterke korporasjonene og bankene. lagt merke til at republikanerne og demokratene sitter ved makten annenhver gang? Når politikken er upopulær så vinner oposisjonen, men viderefører i hovedsak den samme politikken allikevel (bl.a. større regjering). I et land med ett parti ville folket gjort revolusjon når presidenten brøt alle løftene sine. I to-parti-landet USA stemmer de på oposisjonen. Partiene i USA minner om profesjonell wrestling. De hater hverandre foran TV-kameraene, men omgås og fester sammen privat.
Og hvem sitter i regjeringen? De samme menneskene som har styreverv i de største korporasjonene én dag, er plutselig ministre i regjeringen den neste. Når regjeringen går av går de gjerne tilbake til styreverv, så det er ikke alltid lett å si hvem de jobber for. Et eksempel er Dick Cheney som var administrerende direktør i Haliburton (som har tjent stort på gjenoppbygningen av Irak) i fem år før han ble valgt til visepresident av Bush.
I tillegg er sentralbanken, som styrer dollarens verdi, og som har retten til å trykke penger, en privatied bank, satt sammen av en rekke private banker. Beslutningene taes bak lukkede dører, og staten har ikke innsyn. Kan man stole på at internasjonale bankere i en bransje som handler om profitt gjør folkets beste?
Så til hvordan imperiet er bygd opp. Spessielt på 60 og 70-tallet ble diktatorer og korrupte ledere rundt om i verden, særlig i nylig frigitte kolonistater, lurt/overtalt av Verdensbanken (kall det gjerne en amerikansk bank siden USA som største bidragsyter har vetorett og mest inflytelse), til å ta opp massive lån. Disse pengene gikk aldri til landet, men til amerikanske korporasjoner som bygget veier, strømnett, ting som eliten hadde glede av, men ikke de fattige. Kravene for lånene var at de måtte fjerne tollbarrierer og senke verdien av sin egen valuta, hvilket førte til at amerikanske korporasjoner kom inn med subsidierte varer og knuste lokal produksjon/konkurranse. Uten lokal produskjon ble landene redusert til eksportører av noen få råvarer, avhengig av import. Lånene er for store og har for høy rente til at de kan betales tilbake (U-hjelpen vi gir dekker ikke rentene engang), så når lånene forfaller så er kriteriet ofte at staten må privatisere offentlige tjenester som vann og helse, hvilket gir muligheten til internasjonale korporasjoner å overta eierskap. Presidenter som ikke har vært villige til å innrette seg har blitt avsatt, enten ved revolusjon eller blitt myrdet. Det mest kjente eksempelet er da USA gikk inn i Iran i 1953 og avsatte den demokratiske valgte og populære Mossadegh (som nasjonaliserte Iran's oljereserver) og insatte Sjahen.
Dette mønsteret er vanlig over hele Sør-Amerika, i deler av Afrika og Midt-Østen. Det amerikanske folket tror de amerikanske militærbasene rundt om i verden er for å bekytte sikkerheten deres, mens innbyggerne i disse landene ser det som amerikansk imperialisme. Nærværet i Irak og Afghanistan er sett på som ren okkupasjon. USA sier de er der midlertidig, men de er der enda, offisielt for å kjempe en krig mot internasjonale terrrorister, en krig hvor det er umulig å erklære en vinner.
Folk som lever i fred har lyst til å leve i ferd. Folk som lever under okkupasjon eller frykt for krig vil støtte dem som bringer håp, hvilket i Midt-Østen er ekstremistiske muslimer.