ABC Nyheter

- Jeg har en plan, bør president Barack Obama si neste gang han vil stenge fangeleiren Guantánamo på Kuba. Det gjorde han ikke denne gangen, fordi han ikke synes å ha noen plan for fangene når leiren stenges. Der er det i dag 240 innsatte, mistenkt for å ha deltatt i terroraksjoner. Intet land vil overta dem. Men de fleste holdes innesperret uten lov og dom, og forholdene der blir skarpt kritisert av menneskerettighetsgrupper fra hele verden.

Obama mener at leiren ikke kan forsvares på bakgrunn av de menneskerettighets- og frihetsidealer som USA ble bygget på, og som har vært den grunnleggende årsak til at frihetssøkende innvandrere fra hele verden reiste til Amerika og bygget opp landet til å bli verdens mektigste. Frihetsstatuen i New Yorks havn ble et frihetssymbol for hele verden. Men Tvillingtårnene ikke langt unna ble angrepet og styrtet i grus av terrorister som hatet USA nok til å drepe nær 3000 uskyldige mennesker.

Krig mot terror

Å styrke Amerikas anseelse for framtiden var ikke det målet som president George Bush og visepresident Dick Cheney hadde da de opprettet fangeleiren i Guantánamo Bay på Kuba etter angrepet mot Tvillingtårnene den 11. september 2001. Da startet den amerikanske regjering det de kalte «krig mot terror» og var først og fremst ute etter å uskadeliggjøre eller fange terroristene, holde dem innesperret og samtidig skaffe seg den informasjonen som skulle til for å forhindre at noe slikt kunne skje igjen.

Hensikten helliget midlene, så Bush-regjeringen innførte det de kalt «forsterkede forhørsmetoder» på grensen til tortur av de mistenkte. Og de gjorde det mulig å holde folk mistenkt for terrorisme innesperret så lenge de ønsket, - uten lov og dom.

Hvis de harde forhørsmetodene forbys og Guantánomo nedlegges, mener Cheney at Obama nekter USA et viktig våpen i kampen mot terroristene og utsetter USA og amerikanerne for stor fare for nye terrorangrep.

Cheney mot Obama

I dag er Bush taus, og Cheney er Obamas politiske hovedmotstander i saken om fangeleiren Guantánamo (av amerikanerne oftest kalt Gitmo) bør opprettholdes eller stenges. Torsdag holdt de hver sin tale for å forsvare sine synspunkter. Forskjellen på de to talene var bemerkelsesverdig. Obama så framover og vil stenge leiren, både fordi han mener at det å stenge Gitmo i det lange løp vil forbedre USAs sikkerhetssituasjon ved en av grunnene til å hate Amerika blir borte, og fordi det er viktig for USA å vise både egne innbyggere og resten av verden at de verdier og idealer landet ble bygget på ennå er levende.

Tidligere visepresident Cheney så bakover og viste til det som skjedde 11/9 2001 og at regjeringen da måtte innføre slike tiltak for å gripe de skyldige og hindre flere terrorangrep. Cheney sa at deres strategi har lyktes, først og fremst fordi det senere ikke har vært nye terrorangrep på USAs jord. Cheney mener at Obama utsetter amerikanske borgere for alvorlig fare ved at fangene flyttes og at noen kanskje slippes fri, dersom domstolene ikke finner tilstrekkelig bevis for deres deltagelse i terrorvirksomhet.

Og amerikanere flest synes å tro at det amerikanske fengselssystem ikke er i stand til å holde innesperret terrorister som kanskje er en del av et avansert internasjonalt nettverk, som kanskje har moderne og avanserte våpen til rådighet, og hvor andre terrorister kan hjelpe de innsatte til å rømme gjennom tilnærmet militære angrep mot fengslene og deres omgivelser.

Barack Obama vil stenge - men trenger en plan. Foto: AP

Tilbakeslag for Obama

Tidligere i denne uka ga denne saken Obama et alvorlig tilbakeslag. For å stenge leiren og frakte fangene ut, ba Obama Kongressen bevilge 80 millioner dollar. Alle republikanerne og nesten alle Obamas demokratiske partifeller i Representantenes Hus stemte mot, i en avstemning som endte 90 stemmer mot og bare 6 stemmer for Obamas forslag. Det ble et bemerkelsesverdig nederlag for en av USAs mest populære presidenter i moderne tid.

Hvorfor led Obama et slikt nederlag? Fordi Obama ikke kunne presentere en plan for hvilke fengsler som skulle ta imot fangene fra Gitmo, hvor fangene skulle få sine saker prøvet for retten, og når det skulle skje. Samtidig var det svært upopulært at Obama åpenbart mener at USA selv må ta imot terrormistenkte fanger. Og politikerne ble bedt om å vise tålmodighet mens regjeringen forsøkte å finne svar på de spørsmålene som blir reist.

Sympati for idealer

Mange amerikanere har stor sympati for Obamas sans for menneskerettigheter og fine idealer, noe Obama la stor vekt på i sin tale. Og når Bush-regjeringen har maktet å forhindre nye terrorangrep på amerikansk jord, nevner Bush-regjeringens forsvarer ikke noe om hvordan resten av verden ser på USA etter åtte år med president Bush og visepresident Cheney, og hvilken verdi dette måtte ha for USAs sikkerhet. Men i denne saken ville Kongressen heller hatt en effektiv plan enn en fin tale.

Dick Cheney er Barack Obamas hovedmotstander. Foto: AP

Ett av Obamas problemer er at det er vanskelig å overtale andre land til å ta i mot fangene fra Gitmo, hvis ikke USA selv er villig ta imot noen av dem.

USA har forgjeves forsøkt å få andre land til å ta imot fanger fra Gitmo, for få land er villige til å ta imot folk som er mistenkt for terrorisme. Frankrike skal ha sagt ja til å ta imot en fange. Et av de land som har borgere blant fangene på Gitmo er Jemen, som er kjent for å ha et dårlig utbygget rettsystem. Amerikanerne mener det er uforsvarlig å sende de jemenittiske fangene hjem, fordi de sannsynlig ville bli tatt av dage temmelig raskt.

«Ikke i min bakgård»

Obama-regjeringen har åpenbart tenkt seg at de terrormistenkte skal settes inn i USAs strengeste fengsler mens de venter på få sine saker for retten. Men heller ikke amerikanerne selv vil ha dem. Både demokratene og republikanerne i Kongressen blir nå oversvømmet av henvendelser fra velgere i deres hjemlige delstater og valgkretser, om at velgerne gjerne ser at Gitmo stenges, men de vil for all del ikke ha mistenkte terrorister sendt til fengsler nær dem. Begrepet «Bare ikke i min bakgård», eller «Not in my backyard» har de siste dagene fått en helt ny mening i USA, med forkortelsen NIMB.

- Ingen president, og heller ikke jeg, vil slippe en terrorist løs i Amerika som kan skade amerikanske borgere, sa Obama torsdag. Han anklaget den forrige regjeringen for å ha latt seg styre mer av frykt enn av framsynthet, og for å spre unødig redsel blant folket.

Noen må slippes fri

Obama vil gi alle en rettferdig rettergang før de eventuelt får sin dom. Men hvor sannsynlig er det at alle blir dømt? Der påtalemyndighetene ikke finner tilstrekkelig bevis, i meget vanskelige etterforskninger, vil de måtte slippes fri. Det vil ikke bli lett å forklare for fengslenes naboer.

Det er alvorlig for president Obama at politikerne i Kongressen tror mer på tidligere visepresident Dick Cheney enn på ham. Cheney var visepresident i en av historiens dårligst likte amerikanske regjeringer, og i sin rolle som visepresident var han ofte den som tok imot kritikken mot regjeringen og ble ikke mer populær av den grunn.

Meningsmålinger viser at det amerikanske folk er delt i to omtrent like store deler, mellom dem som vil stenge Gitmo og dem som vil opprettholde leieren slik den er. Det er ingen overraskelse at Obama ønsker å nedlegge denne omstridte fangeleiren, fordi han gjorde dette helt klart i valgkampen. Likevel stemte de for Obama ved valget sist høst med et stort flertall, og demokratene som nå stemte mot ham, fikk meget god drahjelp av en populær presidentkandidat i sin egen valgkamp.

Det er et tankekors at presidentens partifeller i Senatet i en så viktig sak stemte nesten enstemmig mot Obama.

Omstridte metoder

Resultatene av Bush-regjeringens metoder er omstridt, og det er uklart hvor effektive de har vært. Selv om det kan sies at terroristene har vært holdt borte fra USAs jord siden 2001, har Gitmo, de spesielle forhørsmetodene og andre tiltak Bush-regjeringen iverksatte, fungert svært negativt for Amerika og land som oppfatter seg som Amerikas venner.

Et moderne, sivilisert land som Amerika bør holde seg for god til å bryte internasjonale regler for behandling av krigsfanger, i den grad «krigen mot terror» er å betrakte som en krig i Geneve-konvensjonens og Folkerettens forstand. Gitmo er blitt et symbol på den holdning og de handlinger som Bush-regjeringen sto for i de åtte årene han var i Det hvite hus, og de har skadet Amerika som en ledende, demokratisk kraft i verden.

Løfte om forandring

Obama ble valgt på et løfte om forandring. Framfor alt ville han forandre årsakene til at Amerika ikke ble respektert og amerikanernes synspunkter i liten grad fikk internasjonal tilslutning.

En av de viktigste forandringene Obama kan gjøre, er å fjerne dette symbolet på hva som gikk galt under president Bush og visepresident Cheney, og som fikk USAs anseelse i verden ned til et historisk lavmål.

Men da må president Obama lage en plan som politikerne kan støtte og skape et flertall for presidentens forslag i landets lovgivende forsamling. For det er slik det bør være i et velfungerende demokrati.