ABC Nyheter

Det er dristig politikk, det den nye president Barack Obama presenterer i sin budsjettskisse for de neste 10 år. Kanskje er dristig for mildt, andre kaller det gambling. Halsbrekkende kan være et mer dekkende ord for prosessen Obama nå setter i gang for å få gjennomført de første fire år av sine åtte mulige år i Det hvite hus.

Som han lovet i valgkampen, vil Obama starte prosessen med en betydelig reform av landets helsevesen, og gjøre syketrygd for alle langt mer tilgjengelig enn i dag. Han sa nylig at en av hans prioriterte oppgaver vil være å oppgradere et forsømt undervisningssystem, og han vil presse industri og bilisme over til nye, rene energiformer.

Faktisk venter verden at USA under Obama skal ta en internasjonal ledelse i kampen mot den globale oppvarmingen.

Ut av finanskrisen
Da har vi ikke glemt at han ikke kan unngå å gi aller høyeste prioritet til den globale finanskrisen, som startet i USA og som Obama må vise landet og verden en vei ut av.

Obama trapper opp kampen mot Osama Bin Laden og Al Qaida i Afghanistan.

Heller ikke vil Amerika tillate at Obama glemmer sine løfter om å trekke de amerikanske styrkene ut av Irak, og at han må finne og uskadeliggjøre terrororganisasjonen Al Qaida og dens leder Osama bin Laden i deres huleganger i fjellområdene langs grensen mellom Afghanistan og Pakistan. Samtidig må USA fortsatt ha en ledende rolle sammen med NATO-landene og afghanerne selv for å bygge opp igjen det afghanske samfunn etter generasjoner med ufred under sovjetisk og talibansk styre og etter USAs ”krig mot terror”.

Obama selv kaller dagens situasjon for en mulighet som inntreffer bare en gang i hver generasjon. Han ønsker nå å investere kanskje nærmere to tusen milliarder dollar for å løse de økonomiske problemene landet er inne i og samtidig satse sin egen politiske framtid på å innføre samfunnsendringer som han mener er riktig og som han bebudet i valgkampen.

Satser i motbakke
Kanskje er Obama som en skisprinter, som satser i motbakke. Nå får det bære eller briste, og vi sier som Dagens Næringsliv skrev torsdag: Går dette bra, vil Obama huskes som en av de største.

I amerikansk historie er det særlig presidentene Abraham Lincoln og Franklin Roosevelt som gjorde problemer om til muligheter. Lincoln tiltrådte i begynnelsen av Borgerkrigen i 1861, og Roosevelt tiltrådte da den økonomiske krisen var på sitt høyeste i 1933 med 25 prosent arbeidsløshet. De regnes nå som to av USAs største presidenter.

Problemfylt fortid
I sin tale til Kongressen natt til onsdag sa Obama at hans budsjett representerer et ”brudd med den problemfylte fortiden” og la skylden for dagens økonomiske krise på en ”æra med gjennomgående uansvarlighet som preget både private og offentlige institusjoner”.

Obama har lovet å få den amerikanske økonomien på rett kjøl gjennom milliardinnsprøyting i budsjettet for 2009.

Gjennom innsprøyting av dollar både for å stimulere markedet, styrke og omskape finansinstitusjoner, spesielt kraftkrevende industri, bilindustrien og hjelpe enkeltpersoner og familier som er rammet av krisen, er det Obamas mål at USA skal komme styrket gjennom krisen. Og han vil at institusjonene skal forbedres slik at noe tilsvarende økonomiske sammenbrudd aldri skal skje igjen.

Som et resultat av denne store innsprøytingen av statlige penger, vil Obamas budsjett for 2009 bli på hele 3.550 milliarder dollar. Obama arvet et underskudd på 1.000 milliarder, og den amerikanske stat må låne ytterligere midler i utlandet for å betale det tiltakene koster. I budsjettet i år er det ventet at underskuddet øker til 1.750 milliarder dollar.

De store utleggene vil naturligvis være spredt ut over de kommende år, men Obama sier likevel at han beregner at underskuddet vil være halvert innen utgangen av Obama første presidentperiode, om fire år.

Sterk debatt
Dette har skapt en sterk debatt i USA, og i Kongressen er særlig de republikanske representantene skeptiske. De misliker særlig at Obama planlegger å øke skattene for dem som tjener mest i det amerikanske samfunn. De mener at det ikke er riktig å øke skattene i vanskelige økonomiske tider, især ikke for dem som er arbeidsgivere og som er best i stand til å skape økt aktivitet og nye arbeidsplasser.

Da svarer Obamas folk at hovedvekten av denne skatteøkningen ikke kommer før i 2011, og da som en konsekvens av skattelettelsen som kom da president George W. Bush innførte lettelsen som et midlertidig tiltak for å stimulere økonomien etter angrepet mot USA den 11. september 2001.

Obama begrunner den ventede skatteøkningen i landet som konsekvens av skattelettelsen som George W. Bush innførte.

Tiltaket var ment å skulle fortsette til utgangen 2010. Og når vi kommer til 2011, er det å håpe at landet er på vei opp av sin økonomiske depresjon, mener Obama. En rekke av landets økonomer mener for øvrig at det vil bli nødvendig for Obama på lengre sikt å øke skattene i USA, og da ikke bare for dem som tjener mest.

Uforsvarlig bruk
Motstanden kommer også fra dem som mener at dette er uforsvarlig bruk av offentlige midler, og at de ikke vil kunne godta en så sterk statlig innblanding i finansinstitusjoner og andre viktige deler av amerikansk økonomi. Obama står på sitt og mener at det er nødvendig å ha velfungerende banker og andre finansinstitusjoner for at familier og små og store virksomheter skal kunne fungere tilfredsstillende. ”Dette er ikke for å hjelpe banker, det er for å hjelpe mennesker”, sier Obama.

Flere av kommentarene i amerikanske medier går ut på at Obama ser ut til å ville redusere den tradisjonelle kapitalismen i amerikansk økonomi, og at med så sterk, statlig innblanding vil amerikansk økonomi nærme seg den skandinaviske blandingsøkonomien. Det vil samtidig innebære en betydelig politisk og samfunnsmessig dreining til venstre etter åtte år med Bush i Det hvite hus.

Støtte fra Nobelprisvinner
En av dem som støtter Obamas budsjettforslag er Nobelprisvinneren i økonomi fra i fjor,

Paul Krugman, Nobelprisvinneren i økonomi, mener Obamas budsjett er et brudd med den politiske utviklingen de siste 30 årene.

. Krugman er professor ved Princeton-universitetet og er kjent som en sterk kritiker av den finanspolitikk som ble ført under tidligere president George W. Bush.

I en artikkel i New York Times kalt ”Klima for forandring” skriver Krugman at ”valg får konsekvenser”, og at Obamas budsjett representerer et betydelig brudd, ikke bare med politikken de siste åtte årene, men også med den politiske utvikling i USA de siste 30 år.

Hvis Obama kan få noe i nærheten av dette godkjent av Kongressen, vil han ha ledet Amerika inn på en fundamentalt, ny kurs, sier Krugman. Han mener at budsjettet ser meget bra ut, og at det vil være mulig å redusere underskuddet fra 1.750 milliarder dollar i år til mindre enn en tredjedel i 2013.

Midlertidige tiltak
Det forutsetter imidlertid at de innsprøytningene av penger som planlegges å være midlertidige, virkelig forblir midlertidige. Og når krigen i Irak i dag som koster amerikanske skattebetalere 100 milliarder dollar hvert år, kan bringes til ende, og ikke krigen i Afghanistan blir en hengemyr på linje med Vietnam, vil det hjelpe betraktelig.

Nå er det imidlertid nylig blitt kjent at Obama ser ut til å ville beholde en styrke på mellom 35.000 og 50.000 soldater i Irak for å fortsette å hjelpe til med opplæringen av Iraks egne styrker, og for å utføre begrensede operasjoner for å avverge terrorisme. I henhold til en avtale som Irak tidligere har gjort med USA, skal alle de amerikanske styrkene være ute av Irak innen utgangen av 2011. USA har i dag ca 142.000 soldater i Irak.

Obama har sin styrke i kommunikasjon, og han er meget bevisst i hva han sier, når han sier det, hvor han sier det, og ikke minst hvordan han sier det. Hovedtalen i denne uken holdt han i Kongressen natt til onsdag norsk tid, der han holdt både representantene i ånde i de 50 minuttene han talte.

I ukene etter at han tiltrådte den 20. januar har han lagt mest vekt på å understreke hvor alvorlig situasjonen er, i den grad at politiske eksperter som Bill Clinton gikk offentlig ut og sa at nå måtte presidenten bli mer positiv og oppløftende. I talen til Kongressen var han nettopp det.

Da hadde han ikke bare de som eventuelt skal vedta planen hans til stede, da snakket han gjennom TV til hele det amerikanske folk – og til resten av verden. For alle vil gjerne høre ikke bare hvordan Obama skal løse krisen, men også at han mener det er mulig.

God kommunikator

Tross flertall i ryggen i begge kamre, har Obamas så langt ikke lyktes med å få terrpolitisk enighet i Kongressen.

To meningsmålinger som ble utført av TV-selskapet CBS viste hvordan han lyktes i sin kommunikasjon. Før talen var 63 prosent av de spurte positive til hans håndtering av den økonomiske krisen. Etter talen var avsluttet, svarte 80 prosent av de spurte at de var positive. På spørsmålet om de trodde presidentens arbeid for å løse krisen ville hjelpe dem personlig, svarte før talen 36 prosent ja, mens etter talen svarte 51 prosent ja.

Obamas regjering har flertall i begge kamre i Kongressen, og den store tiltakspakken som ble vedtatt for kort tid siden, fikk bare demokratenes stemmer. Det er uvisst om alle demokratene vil stemme med Obama om budsjettet, mens det er sannsynlig at heller ikke denne gang vil republikanere stemme for hans forslag. Obama har hittil lyktes med å få sine forslag vedtatt av Kongressen, men han har ikke lyktes med å få tverrpolitisk enighet om dem.

Den amerikanske nasjonen lengter etter lederskap. I valgkampen bebudet Obama endringer, og gjorde klart hvilke endringer han ville prioritere. Nå er den økonomiske krisen kommet i tillegg, og han trenger både lederskap, god kommunikasjon og klokskap for å få budsjettet vedtatt i sin nåværende form.